KrF: Mørkemenn på rusfeltet
KrF fortsetter å pådytte andre en hjelpende hånd—en «hjelp» de færreste vil ha og som er likestilt med tvang. Denne gang er det Hadle Bjuland, nestleder i KrFU, som insisterer på at forbudet skal bestå. Ikke overraskende går parallellene til tidligere tiders overgrepskampanjer hus forbi. Og ikke overraskende er han uenig i kritikken fra Annette Svae og Foreningen for en Human Narkotikapolitikk (FHN), den som går på at straff er samfunnets mest ekstreme virkemiddel og derfor må begrunnes godt.
Som andre politikere ser Bjuland vekk fra at dette elementære punktet. Til tross for at kvalitetssikring av straffeapparatet er basis for menneskerettigheter og grunnlovsforpliktelser; til tross for at rusreformutvalget, på dette grunnlaget, har konkludert med at straff er høyst problematisk; og til tross for at det er politikernes oppgave å undersøke rettighetsbildet til forfulgte grupperinger, fortsetter KrF å ignorere folkerettslige forpliktelser.
Det at ruspolitiske organisasjoner, gang på gang, har imøtegått forbudstilhengernes premisser betyr i denne sammenheng fint lite. Det betyr heller ingenting at det sivile samfunn har ansvarliggjort politikerne konstitusjonelt. Som hos andre partier, antar politikerne i KrF i stedet at de har sitt på det tørre når de agiterer for folkeforfølgelse. Tanken på at de kan holdes ansvarlig for dette er ikke bare fremmed: ideen er i bunn og grunn ubegripelig, hvilket følger av usunne forsvarsmekanismer.
Fortidens synder
Bestill abonnement her
KJØP
