Kors og sverd: den kristne militarismens symboler

Jeg har i to tidligere kommentarer tatt til orde mot bruken av korset i det norske flagget. Til og med en forsker og skribent som jeg synes burde bedømme dette i idéhistoriske perspektiver (slik vi er nødt til å vurdere det), har den senere tid uttrykt sin begeistring for vårt nasjonale korsflagg. Vi bør snarest innse at korset som nasjonalsymbol har utspilt sin rolle.

Det burde være en enkel og selvfølgelig oppgave å fornye nasjonalsymbolets innhold med tanker og forestillinger som definitivt overfører korsets voldsmettede historie til kronikører og religionsforskere. Statskirkens (herskere og kirkefyrster) bruk av militært pregede symboler tilhører en autoritær tidsalder. Det gir håp for fremtiden at den yngre generasjon synes mer våken og kreativ, slik tre unge mannlige kunstnere i sommer demonstrerte sin protest mot korsflagget gjennom en installasjonskunst i Kristiansand.

Den kristne romerske keiser og despot Konstantin så (i følge tradisjonen) under et av sine hærtokter på 300-tallet et kors forme seg på himmelen, mens han hørte ordene: I dette tegn skal du seire. Hans hoffbiskop og biograf, kirkefader Eusebius, uttalte at keiserens seier "beordret et langt spyd i form av et kors til å plasseres i hånden på en statue, i den mest trafikkerte delen av Roma".