Marit Brandt Lågøyr

Daglig leder i Agenda Rådgivning

Når sønnen min på sju år møter klassekameratene igjen nå en gang etter påske, har mye skjedd. Noen har hatt det greit siden skolen stengte, andre ikke. Noen har sovet dårlig, andre ikke. Noen har en bestefar på sykehus, andre ikke. Noen har foreldre i jobb, andre ikke. Men ingen i klasse 2c har foreldre som både har mistet jobben, hele inntekten og tilgangen til helsetjenester for seg og familien over natten.

Politikk virker og politikken er brutal. Politikere velger løsninger på vegne av oss alle. Og vi merker det ekstra godt når krisen rammer. Da merker vi også at vi har et arbeidsliv som er organisert, og et fellesskap som finner løsninger vi ikke kunne klart alene.

Velferdsstaten redder helsa vår

Aldri har så mange arbeidstakere vært glade for å ha en fagforening i ryggen. Aldri har så mange bedrifter vært glade for å ha en arbeidsgiverorganisasjon som sørger for at de kan få dekt faste kostnader selv om inntektene uteblir. Aldri har så mange vært glade for at Norge har en velferdsstat som gir oss sykepenger når vi er syke, dagpenger når vi blir permittert eller mister jobben og omsorgspenger for å passe på ungene våre når skolen og barnehagen er stengt. Aldri har så mange vært glade for at vi har et Storting som finner tverrpolitiske løsninger i seine nattetimer for å redde helsa vår, ta vare på sårbare grupper, sikre arbeidsplasser og gi oss noe å leve av til samfunnet kommer på rett kjøl igjen.

Sterke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er en forutsetning for et velregulert arbeidsliv og lavt konfliktnivå, også i en nasjonal krise. Det er ikke tilfeldig at Norge så langt håndterer mange sider ved koronakrisen bedre enn i mange andre land.

LES OGSÅ: Hilde Frafjord Johnson: «De fleste måtene vi bekjemper koronapandemien på, er tilgjengelig bare for velstående»

Det er politiske avgjørelser som har skapt vårt velferdssamfunn

Ikke alle er like godt stilt. 32 millioner amerikanere mangler sykelønn. 27,5 millioner amerikanere mangler helseforsikring. Det betyr at selv om de nå får tilgang til testing, vil mange av dem ikke ha råd til behandling hvis de blir koronasyke. Her mangler fellesskapsløsninger som tar vare på de mange, ikke bare de få.

I boka Capital and Ideology, kartlegger den franske økonomen Thomas Piketty ulikhetens politiske og ideologiske historie. Det mest interessante med å se stort på historien, er hvor tydelig det da blir at politikken kan tøyle markedskreftene effektivt hvis den tar riktige grep. Det er politiske avgjørelser, ikke kultur eller tilfeldigheter som har skapt vårt velferdssamfunn med relativt små forskjeller. For hundre år siden emigrerte fattige og jordløse nordmenn til det mer egalitære USA. Nå er situasjonen snudd på hodet. Det var derfor ledelsen ved NTNU ba norske studenter om å returnere fra USA og andre land med et dårlig utviklet offentlig helsesystem.

Ikke tilfeldig at vi bor i verdens beste land

Selv om mye er bra i Norge, er det mange som har tunge dager nå. Det er tross alt en pandemi som har truffet oss. Men Norge er fortsatt et av verdens beste land å bo i midt i en nasjonal og internasjonal krise. Det er ikke tilfeldig. Det handler om politikk, om samarbeid mellom partene i arbeidslivet og om kamp for løsninger som tar vare på de mange, ikke bare de få. Men det kommer ikke uten at vi engasjerer oss, både nasjonalt og internasjonalt.

Koronakrisen illustrerer betydningen av det Frode Grytten gir uttrykk for i diktet «Etter 22. juli»:

Ferja skal frakte fleire bankande hjarte over

telta skal bli slått opp på grønt gras

morgonsola skal kysse øya vaken

hei, hei, på tide å stå opp og endre verda

For som koronakrisen har avslørt, politikk virker. Det er tid for å engasjere seg.

LES MER:

Berit Aalborg: «Burde Ap hyre inn Harald Eia som kampanjesjef?»

Asbjørn Eidhammer om korona i Afrika: «Dei økonomiske følgjene er ikkje vanskeleg å sjå for seg»

FN slår alarm om vold mot kvinner under koronakrisen. Nå frykter norske krisesentre enorm pågang