Kommentar, «Den evige kristne diskusjonen»
Magne Berg i Frelsesarmeen skriver om lite fruktbare diskusjoner i kristne menigheter, følgende: «Nødropet slår imot Kirken i det dørene åpnes etter endt møte i styret, rådet, utvalget, landsmøtet, generalforsamlingen, men da er det tid for å gå hjem. Man er sliten. Ressursene er brukt opp for denne gang, og det er ikke lenge til neste ressurskrevende møte. Da skal man diskutere et nytt tema, som heller ikke vil bære særlig mye frukt for de som trenger frukten. «Sånn går no dagan». Ja, slik kan trossamfunn beskrives, er det mulig med forenkling? Ja, en enkel vei! Styrt nedenfra.
I stedet for å være disippel under Herren Jesus, vårt Hode for Menigheten, strever mange troende med å lyde sine ledere i sitt trossamfunn.
En disippel skal bære frukt som en gren på et vintre. Det skal skje der vi bor i en bygd, tettsted eller bydel.
Trossamfunn har to grunnleggende problemer, (1) de oppfyller ikke Jesu yppersteprestlige bønn i Joh 17, og (2) de har gal struktur- ingen kristen skal ha autoritet over andre troende i fellesskapet rundt Ordet, Bønnen, Vitnesbyrdet og Vennskap.
Bestill abonnement her
KJØP
