Klostrene er vår tids kraftsentre
Er kontemplasjon og bønn fornuftig bruk av tid og krefter?
I YTRE Sandviken i Bergen finnes det et lite kloster. Der feires det messer hver dag. I et enkelt, men vakkert kirkerom på Marias Minde ber søstrene av Det Hellige Kors sine bønner. Jeg har vært så heldig å få være med på noen av disse daglige messefeiringene.
Å TREKKE seg tilbake i bønn og stillhet, med fokus på Gud og hans kjærlighet som omgir og nærer mennesket, har en lang tradisjon i kirkens historie. Kirken har alltid verdsatt slike kontemplative ordener, for de «kaster glans over Guds folk med hellighets rike frukt og inspirerer ved sitt eksempel … slik er de Kirkens pryd og et kildevell av himmelsk nåde.» (Perfectae Caritas – dekret fra Det annet vatikankonsil).
PRINSIPPET OM å trekke seg tilbake for å komme nærmere Gud, høres kanskje litt rart ut i vår tid, og man kan lure på om dette er fornuftig bruk av tid og krefter. Hadde det ikke vært bedre om de jobbet i verden, for verden, blant menneskene og for den gode sak?
