Klimarealisme og klimareligion

Jeg er blitt gjort oppmerksom på Svein Auslands innlegg i avisen hvor han opplyser om sin innmelding i foreningen Klimarealistene. Siden jeg selv er medlem, vil jeg bare ønske ham velkommen. Men det er en formulering i hans innlegg jeg stusser over: «komme ut av skapet». Det er jo en formulering som benyttes når man vedkjenner seg ett eller annet som vekker avsky i vide kretser og som forårsaker en del ubehag for den som kommer ut av «skapet».

Jeg skal ikke kritisere Ausland for å ha valgt dette som et treffende uttrykk. Min bekymring gjelder de tilstander som har gjort dette til et treffende uttrykk. Klimaforandringer, deres årsaker og virkninger, er et vitenskapelig spørsmål. Om slike kan man ha forskjellige meninger, men for å være legitime må de være begrunnet med fakta og sannsynliggjøring av usikre årsakssammenhenger.

Det er ikke klimarealistene som er synderne i den sammenheng men heller alle de som åpenbart har en religiøs holdning til problemet. De tror åpenbart bokstavelig på de mest ekstreme katastrofespådommer som klimamodellene produserer. Det er ikke noe nytt at engasjementet er sterkest og toleransen mest tynnslitt når faktagrunnlaget er spinklest og logikken svakest. Det er ikke lenge siden de fleste trodde på liv efter døden og at gud hadde skapt verden på seks dager. Jattet man ikke med på det, ble man utelukket fra det gode selskap og fikk sågar smake på det som verre var.