Kjønn kan være mange ting
KJØNNSIDENTITET: I kirke-debatten om kjønn bør vi ta utgangspunkt i at kjønn kan være mange ulike ting, alt etter i hvilken mening vi bruker kjønnsbegrepet.
KJØNNSMANGFOLD: «Når man vurderer å definere et tredje juridisk kjønn, handler ikke det om å fornekte biologien, men om å ta konsekvensen av at noen har en kjønnsidentitet som ikke lar seg definere som mannlig eller kvinnelig», skriver Harald Hegstad.
Erlend Berge
I min kronikk «Kirken og transdebatten» (VL 22.9) hevdet jeg at kirken har et særlig ansvar for å ta et oppgjør med religiøse begrunnelser for ikke å anerkjenne transpersoner og deres rettigheter. En slik manglende anerkjennelse begrunnes gjerne skapelsesteologisk med menneskets biologiske kjønnethet som skapt og villet av Gud. Dette mener man må trumfe en opplevelse av kjønnsidentitet som ikke samsvarer med det biologiske kjønnet. På et slikt grunnlag er man skeptiske til behandling, og man anbefaler dem som opplever kjønnsdysfori å slå seg til ro med sitt biologiske kjønn.
Slik jeg leser ham, er det en tenkning i denne retning Fredrik Stormark gir uttrykk for i VL 5.10. Her hevder han at «å tale sant om mennesket» er å kun å snakke om kjønn som biologi, og at en forståelse av at kjønn også kan romme andre aspekter er en konsekvens av syndefallet. Hvordan kirken konkret bør møte transpersoner og mennesker med kjønnsinkongruens annet enn med å «vise medfølelse», sier han imidlertid ikke noe om.
Farlig nær trakassering
