Kjære farfar. Hva med vår fremtid?

Det er umodent og egoistisk å bruke tid og ressurser på bompenger når det er så mye annet som er viktigere. Vi forventer at voksengenerasjonen engasjerer seg i klimapolitikken og setter barnebarnas fremtid foran sine egne overfladiske behov.

Verdidebatt

Alva Winther Lorange, Steinar Winther Christensens barnebarn

Simone Winther Lorange, Steinar Winther Christensens barnebarn

Kjære farfar,

Som ungdommer i Norge i 2019 er vi født inn i et land med fantastisk overflod, men samtidig i en verden som står overfor kjempestore utfordringer.

Din generasjon, besteforeldregenerasjonen, bygde opp landet etter vanskelige år med fattigdom og krig. Dere jobbet hardt og skapte et trygt, godt og demokratisk samfunn, materiell velstand og et land rikt på muligheter for barnebarna deres. Det er vi takknemlige for, men medaljen har også en bakside.

Hva med våre barn?

Vi er født inn i et samfunn der forbruket er veldig høyt. Det er tilrettelagt for at vi kan forbruke og forurense mye. Vi har penger nok til å kjøpe mobiltelefoner, dra på ferier, kaste mat og kjøpe nye klær så fort de gamle blir kjedelige. Nå ser vi at den overfloden vi har vokst opp med her i Norge ikke er bærekraftig, og at et samfunn som forbruker mer og mer kommer til å ødelegge naturen og fremtiden. Tidligere generasjoner har gjort det mulig for oss å leve så godt som vi gjør. Men de har ikke gjort det som trengs for å sikre en bærekraftig framtid.

Vi har alltid hatt lyst på egne barn. Vi har gledet oss. Vi har tenkt at barna våre kommer til å få en bra oppvekst, med trygge rammer slik som vi har fått. Men i det siste har vi blitt usikre. Er det egentlig realistisk? Kommer vi og våre barn til å ha de samme mulighetene, den samme tryggheten eller den samme tilgangen på rent vann og mat i overflod, som i dag?

LES OGSÅ: «Tenk hva som kan skje om teologene går på barrikadene og kjemper for skaperverket»

Egoistiske voksne

Du er en av dem som kjemper for at vi og våre barn skal få de mulighetene, men det er lett å tenke at det likevel ikke er nok. De eldre generasjonene er de som burde, men som i stor grad ikke lager klimavennlige løsninger. For oss er det rart og skuffende å se at politikere og de som sitter med makten gjør så lite! Vi forventer at den voksne generasjonen viser modenhet, klokskap og fellesskapsfølelse når de tar valg. Det er deres ansvar som voksne å skape løsninger som er bærekraftige og som funker. Vi forventer ikke at dere skal finne perfekte løsninger og aldri være uenige. Men å kunne sette andre foran seg selv og sine egne behov, å se det større bildet og å vite at det er dette som betyr noe nå, det forventer vi.

Det er umodent og egoistisk å bruke tid og ressurser på saker som handler om bompenger og andre småting, når det er så mye annet som er større og viktigere. Vi forventer at voksengenerasjonen engasjerer seg i klimapolitikken og setter barnebarnas fremtid foran sine egne overfladiske behov. Det er kanskje litt vel kritisk å si, men det er en del sannhet i det. Den eldre generasjonen har levd liv med materiell overflod, og det er kanskje nå tid for å tenke på barnebarnas fremtid.

Alle er ikke Greta

Men om de voksne og de som har politisk og økonomisk makt ikke gjør noe, så blir det kanskje opp til oss ungdom å gjøre noe med det. Det er vi som skal leve på denne kloden resten av livet og forhåpentligvis få barn som også kan leve her. Ungdom flest vil ikke bruke hele livet sitt på å bekymre seg for klimaet. Men det er ikke lett. Alle kan ikke være Greta Thunberg, og hun representerer nødvendigvis heller ikke flertallet av dagens ungdom.

På samme måte som for voksne, er det sånn for oss også: Vi vil ikke bruke livene våre på å bekymre oss over fremtiden, når det er NÅ vi lever. Selvfølgelig vil vi gjøre de vi kan for klimaet, og ikke forurense mer enn nødvendig. Men, vi er bare tenåringer og det er vanskelig å tenke så mye på klimaendringer når det er så mye annet som er relevant i livene våre.

LES OGSÅ: Norske velgere har talt: Klima er den viktigste politiske saken

Farfar, vi trenger deg

Vi i Norge er vokst opp i et velferdssamfunn der vi forurenser og ikke tenker spesielt mye over hva slags konsekvenser det får for livene våre. Det er ikke så lett å bryte det mønsteret vi så lenge har fulgt, selv om det nå nesten er nødvendig. Menneskeheten har alltid stått overfor store utfordringer, men kanskje ingen så store som denne. Vi står overfor en krise, men vi håper og tror at vi kommer til å finne en løsning. Verden har alltid, og kommer alltid til å stå overfor store problemstillinger som ingen vet svaret på. Heldigvis finnes det mange som klarer å ta tak i problemene og tenke fremover.

Du er en av dem, farfar. Du gjør en enorm innsats og bidrar for at vi alle skal få det bra. Vi setter utrolig pris på det og ser det du gjør. Samtidig lever vi nå, og først og fremst vil vi ha tilstedeværelse og oppmerksomhet av deg. Du er en kjempeviktig del av livet vårt og vi elsker å tilbringe tid med deg. Klimaet er kanskje en ting som står høyt på din prioriteringsliste, men du må huske på at uansett om det ordner seg eller ikke, har vi fått det livet vi har. Her og nå. Det er viktig å sette pris på det og nyte de dagene vi får. Kanskje går klimaet og verden til helvete, men vi kan fremdeles ha det bra og leve. Hva er poenget med livet hvis vi bare skal bekymre oss?

Så kanskje må vi finne en måte hvor vi både har det bra her og nå, men også sikre oss en bra fremtid. For å få til det må vi klare å jobbe og samarbeide på tvers av generasjonene.

LES FLERE KRONIKKER I SERIEN «DETTE PREGET TIÅRET»:

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt