Kirkerådet må informere om en uklar valgordning

I både Vårt Land og Klassekampen for 17. april kan vi lese at det ikke blir listevalg ved kirkevalget i 2019. Måten man uttrykker seg på, er i samsvar med ordbruken i Kirkemøtets drøftinger. Realiteten er imidlertid at begge de valgordninger som var framme, baserer seg på lister. Listevalg var det uttrykket som ble benyttet for en ordning der kirkepolitiske grupperinger stiller hver sin liste i de ulike bispedømmene. Det som ikke er listevalg, er det som ble vedtatt med 55 mot 51 stemmer. Her har man også lister, men den ene lista er ikke fremmet av noen gruppering, men av det enkelte bispedømmeråd gjennom en nominasjonskomite. Den skal være bredt sammensatt, av kandidater med ulike syn. Det er uklart hvorfor man velger å kalle det ene, men ikke det andre for listevalg.

Et langt større problem er at listene fra bispedømmerådene ved siste valg ble omgjort til partilister, ved at den konservative grupperingen Levende folkekirke anbefalte visse kandidater. De som ikke ble anbefalt, hadde små sjanser for å bli valgt, fordi bare en enkelt gruppering anbefalte kandidater på lista. (Hadde det foreligget anbefalinger fra mer enn en enkelt gruppe, ville saken stilt seg annerledes; slik var faktisk valget organisert for noen år siden.)

Ved neste valg forventes det at den konservative fløyen, nå under navnet Frimodig kirke (altså ikke folkekirke) vil anbefale kandidater. Da virker matematikken ubønnhørlig slik at det er de kandidater som blir anbefalt og kumulert fra denne gruppen, som vil få flest personstemmer, og bli valgt. Det virker tilslørende å betegne en slik ordning som «asymmetrisk, udemokratisk og rotete», som er de uttrykk Klassekampen gjengir fra Kirkemøtets debatt. Det må gjøres helt klart for velgerne at det det er tale om, er såkalte perverse effekter – ved å benytte nominasjonskomiteens lister og kumulere ikke-konservative kandidater, vil velgerne likevel med stor sannsynlighet fremme standpunkter som er de stikk motsatte av dem man ønsker å fremme, fordi de sikrer flere mandater til lista, men ikke når fram med sine kumuleringer.