Kirkens frykt for sekulære moralister
Bispekollegiet har ganske gode historiske grunner til å beklage kirkens møte med kvinner som har stått i en vanskelig situasjon med tanke på abort. Samtidig er det påfallende at kirken er så opphengt i feil egen historie. I dagens samfunn – hvor materielle verdier og karriere settes høyt – kan det tenkes at kirken kan gi bedre etisk veiledning til alternativer til abort.
Kvinner som ble født i 1978 – det året loven om selvbestemt abort ble innført – fyller i år 41 år. En del av disse kvinnene er barnløse eller skulle kanskje ønske at de hadde flere barn. Mulig en del av dem har en eller flere aborter bak seg. Mange lever nok godt med valget de tok, men kanskje noen av dem angrer eller er i tvil om det valget de tok var riktig. Hvor var og er kirken for disse kvinnene? Det er ikke sikkert disse kvinnene finner trøst i at bispekollegiet nå uttaler at «Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang.»
Etisk og teologisk.
Nils August Andresen er inne på dette i Minerva 20. februar. Det er ikke sikkert kirken bidrar med noe etisk og teologisk nytt og viktig ved å befeste det som det allerede er høy grad av politisk konsensus om. Hans påpekning av at kirken har en tendens til å argumentere sterkt moralsk på andre politisk vanskelige områder, for eksempel om innvandring, er ganske treffende.
Bestill abonnement her
KJØP
