Kirken var taus

DET ER prisverdig at ­biskopene nå åpner for ­selvransaking om Kirkens holdninger til kvinner med uønsket g­raviditet. Samfunnets forakt for ugifte mødre og deres barn har bidratt til å øke tallet både på illegale aborter og endog avliving av nyfødte. Har kirken et medansvar for dette? Nå er et historisk tilbakeblikk på sin plass.

I 1915 var det en opphetet ­debatt med utgangspunkt i borgerlig for­argelse over at fattige ugifte ­kvinner som ­avlivet sin nyfødte, fikk for ­milde ­straffer. Domstolene forsto at det var fortvilelse og panikk som ­utløste ­tragediene. Knut Hamsun skrev: «Hæng begge ­foreldrene!». Kvinne­legen Justus Barth (1863–1931) derimot,­ ­protesterte mot råheten i at samfunnets forakt skulle ramme nettopp de ­ugifte mødre som vedkjente seg sitt barn fremfor å sette det bort. Barth fremhever Telegrafetaten som ­eksempel på hvordan disse kvinnene ble ­behandlet: «Om en ugift kvinne har et barn og kjæmper som en løve for dette, saa skal hun ikke faa komme ind i denne etat». Kirken var taus.

Pleiebarn i nød