Kirken, menneskerettigheter og dogmer

Undergraver demokratiet. De motstridende reaksjonene på boken min «Det internasjonale gjennombruddet» er ikke overraskende. Erik Hillestad mener rett og slett at min studie av moderne norsk historie «undergraver demokratiet», fordi jeg viser at ideen om menneskerettighetene primært er et vestlig sivilisasjonsprodukt. Artikkelen hans er derfor også kalt «Angrepene på menneskerettighetene».

Den fortjener en kommentar, fordi den så tydelig illustrerer et historisk skifte, og en forståelse av menneskerettighetenes universalisme som ble dominerende i Kirken og i norsk offentlighet de siste tiårene. Den stiller til skue hvordan det grunnleggende dogmet i hva jeg beskriver som en ny sekulær statsreligion i Norge, må gjøre verden nærmest uforståelig for dem som tror på det.

Spesiell fortolkning. Helt siden regjeringen Bondevik i 1999 sto i spissen for å få Stortinget med på at menneskerettighetene var universelle i historisk forstand, har staten hatt som uttrykt mål å lære befolkningen denne spesielle fortolkningen av fortiden.