«Kirken må våge å ta smertefulle grep»
DEN NORSKE KIRKE: Bygger vi en folkekirke? Eller tviholder vi på restene av det folkekirken en gang var?
MENIGHETSBYGGING: Våger vi å invitere folket inn, gi større plass til frivillige og deres ønske for hva menigheten skal tilby? Alt tyder på at om vi som ansatte våger å invitere inn, vil dette skape tilhørighet, engasjement og vekst, skriver innsenderne.
Chadd Balfour / Shutterstock / NTB
Som ferske prester i Den norske kirke kjenner vi på en mengde følelser. Glede og stolthet over alt det fantastiske som skjer i kirka vår. Entusiasme og forventning med tanke på det enorme potensialet kirken har til å bety mer for flere. Og frustrasjon i møte med strukturer og vaner som er til hinder for utvikling, vekst og menighetsbygging.
Vi møter mange som brenner for kirken, som drømmer om revitalisering av menigheter og økt oppslutning om menighetens arbeid. Vi har lyst til å drive menighetsbyggende arbeid, aktivisere frivillige i hverdager og på søndager, være en kirke som er til stede i menneskers liv og spør: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?». Alt dette fordi vi tror det er slik evangeliet best forkynnes.
Manglende vilje til å kutte
Bestill abonnement her
KJØP
