Kirkekamp og katedralkulde

Siden jeg var i farvannet, ville jeg ta tempen på kirkekampen i Stavanger, etter bispeutnevnelsen, ved å overvære høymessen i Stavanger domkirke, etter at kirkerådet hadde forlatt åstedet. Mitt utgangspunkt for å observere ufred var det beste, nemlig mitt barnebarns bolig like ved 'Joint Warfare Center' på Jåttå. Man tar da toget, via Paradis.

La meg innledningsvis få anføre at jeg synes bispestriden er besynderlig. Hvis jeg har oppfattet situasjonen korrekt, satte bispedømmerådet kandidaten Ådnøy ned på sisteplass, fra en annenplass etter avstemningen i bispedømmet. Man burde vite at det var en risikabel handling, i en bedrift hvor det jevnlig fremheves at de siste skal bli de første.

De færreste er klar over det, men jeg som har spesialisert meg på skjulte mekanismer ved kirkevalg, er en av de få som også vet at når det strides om biskoper, har kirkeverger et særskilt ansvar. I så måte hadde kirkevergen i Stavanger vært seg sitt ansvar bevisst. Situasjonen skulle åpenbart kjøles ned - domkirken var iskald. For første gang satt jeg gjennom en gudstjeneste med vottene på. Jeg observerte en herre med lua på gjennom hele gudstjenesten. Det synes jeg var i overkant - jeg kommer fra et fromt og møblert hjem.