Kirke uten tro
LIVSSYNSÅPNE SEREMONIER: Kirke, prest og tro hører sammen. Det er vanskelig å forstå at en offentlig debatt om bruk av kirkerom nå handler om en rett til å ikke tro.
GUDS HUS: Forfatter Agnes Ravatn har sparket i gang en debatt om hvorvidt man kan bruke kirkerommet til begravelser for ikke-troende – uten prest og Jesus. Det er Anita Reitan kritisk til.
Erlend Berge
Det er med stor undring jeg nå leser debatten om at eldre kirker ønskes benyttet til livssynsåpne begravelser og at enkelte ønsker begravelse i kirke uten prest. To ønsker som for meg oppleves som uforståelige og umulige.
Uforståelige i den forstand at et gammelt, historisk kirkebygg aldri kan bli noe annet enn det, uavhengig av om den fortsatt er vigslet eller i bruk. Uansett hvordan vi vrir og vender på gamle kirkebygg, forblir de jo nettopp det – kirkebygg.
Og det er umulig å forstå at vi får en livssynsåpen begravelse i en kirke ved å fjerne presten. Kirkerommet rommer selv symbolikk og historie som vitner om tro, noe som bokstavelig talt kan sitte fast i veggene, så det er i beste fall naivt å tro at begravelsen blir nøytral ved å fjerne presten.
Bestill abonnement her
KJØP
