Kan Gud snakke norsk?

I 2005 fikk vi en ny oversettelse av Det nye testamentet (NT). Nå kommer en ny oversettelse av Det gamle testamentet (GT), sammen med en justert oversettelse av NT. Dette er i seg selv en stor og spennende hendelse som det er all grunn til å glede seg til. I tillegg til å bli den rådende kirkebibelen i mange tiår framover, så vil denne utgaven berike floraen av bibeloversettelser på norsk, og supplere de som allerede finnes på norsk fra det siste århundre, som Bibelselskapets 1930-, og 1978/85-oversettelser, Norsk Bibel 1988/2007, og Bibelen Guds Ord. Denne floraen av bibeloversettelser gir i særlig grad lekfolk som ikke har direkte tilgang til grunnteksten anledning til å nærme seg Bibelen gjennom ulike lesemåter og oversettelsesalternativ. Min holdning er at disse bibelutgavene utfyller og kompletterer hverandre, mer enn å konkurrere. Alle bibellesende mennesker burde derfor unne seg nytten av å lese alle sammen, gjerne parallelt. Det vil styrke lesegleden og muligheten for å oppdage nye sider og nyanser ved budskapet i Bibelen.

Hvilken oversettelse er best?

Å reise spørsmålet om hvilke av disse bibeloversettelsene som er best, gir ikke nødvendigvis noe entydig svar. Det kommer an på hva vi spør etter. Spør vi etter hvilken bibeloversettelse som har best norsk språkføring, så er svaret etter min mening opplagt Bibelselskapet. Og et slikt ideal bør det vel helst være for en bibeloversettelse, at Bibelen i oversettelse må fremstilles i det ypperste av språkføring som et språk kan fremvise. Skylder man ikke bøkenes bok dette? – Bibelselskapet har i hvert fall tenkt slik, og har derfor også denne gang brukt mange ressurser på å konsultere forfattere, poeter og andre dyktige språkkonsulenter for at språket, metaforene, syntaksen, ordvalget skal bli så levende og treffende og forståelig norsk som mulig. Et knippe av disse konsulentene har bidratt i den nylig utgitte boken "Bibelsk," der de på ulikt vis redegjør og drøfter deres tanker og bidrag i denne prosessen fram mot ny Bibel. Blant mange lesverdige artikler i denne boken vil jeg særlig anbefale artikkelen til Karl Ove Knausgård "Hjelpemann på Bibelen," og Paal-Helge Haugen "Å lese korrektur på Skrifta."