Justisdepartementets ansvar for rusreform og menneskerettigheter
Rusreformen går mot slutten. Helse- og Omsorgsdepartementets ambisjon er å legge frem sitt forslag for Stortinget i februar, men det politiske sporet er ennå ikke avgjort. På bakgrunn av at rusreformutvalgets rapport gikk langt lenger i å kritisere grunnlaget for politikken enn det politikerne legger til grunn har flere organisasjoner gjort gjeldene at rettighetsbildet til de forfulgte grupperingene ikke er ivaretatt med de planlagte endringene. De viser til konstitusjonelle forpliktelser som tilsier en fullstendig revidering av forbudslinjen og Helseministeren har sendt saken videre til Justis- og Beredskapsdepartementet for endelig avgjørelse. Det blir med andre ord opp til dette departementet å sørge for en avklaring som er i tråd med ansvarsbildet for forfulgte grupperinger, og Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) sier mer om veien videre.
Rusreformutvalget har utgitt en rapport som ikke bare bruker et kapittel på menneskerettigheter; den oppsummerer ruspolitikkens utvikling som preget av moralsk panikk og konkluderer med at straff, på et prinsipielt grunnlag, ikke er forsvarlig. Dette er nøyaktig det samme som AROD har gjort i egne rapporter, og vi har derfor ansvarliggjort staten for den delen av mandatet som omhandler forholdet mellom narkotikalovgivningen og menneskerettighetene: Vi har i høringssvar gjort oppmerksom på forbindelsen mellom offentlig panikk og menneskerettsbrudd; vi har informert samtlige partier om konstitusjonelle forpliktelser; vi har sammen med andre organisasjoner ansvarliggjort Helseministeren; og vi har politianmeldt de politikerne som i størst grad har motarbeidet folkerettslige forpliktelser.
På bakgrunn av dette bildet tok Helseministeren i september sitt konstitusjonelle ansvar og overførte saken til Justis- og Beredskapsdepartementet som rette departement. Siden har vi ventet på svar fra departementet i det som må sies å være den viktigste juridiske problemstillingen siden krigen og vi har minnet Justisministeren om sitt ansvar for de forfulgte grupperingene. Vi håper i det lengste at departementet vil behandle saken med den vekt som konstitusjonelle spørsmål betinger, men det er i realiteten to veier videre—begge like kontroversielle.
To veier videre
Bestill abonnement her
KJØP
