Jeg sier ikke opp Netflix

Jeg har forsøkt det livsalvoret Dokka skriver om. For meg funket ikke det så bra. Jeg ble utrolig stresset og sliten av å hele tiden tenke over hvordan jeg skulle bruke tiden min mest optimalt. Lese de riktige bøkene. Høre all den fine musikken. Se de gode filmene. Bli visere. ­Tenke kloke tanker. Skrive de inter­essante tekstene. Treffe folk. Ikke legge meg for tidlig, ikke stå opp for sent. Gå på fjellet. Se verden. Redde verden. Bety en forskjell.

Jeg tror Åste Dokka har noen viktige momenter. Vi kan bruke mindre tid foran skjermen, selv om jeg er mer bekymret for de små skjermene enn de store. Jeg tror ikke det er slik at det er mindre «virkelig» å se en kvalitetsfilm eller en god TV-dokumentar, enn å lese en roman eller en essaysamling (det kommer vel litt an på kvaliteten). Men hun har definitivt rett i at vi kaster bort mye tid på ting som ikke er viktig. Ikke minst bruker de fleste av oss uforholdsmessig mye tid på å sjekke telefonen. Det er nyttig å bli minnet på at slike tidstyver finnes.

Skam