Shoshana Ohana

Barneskolelærer, bosatt i New York

New York, byen som aldri sover ligger nå i dvale. Dagligvareforretninger, sykehus og bensinstasjoner holder åpent, men nesten alle andre butikker og institusjoner er stengt. På veiene kjører det omtrent ikke biler og folk gjør hva de kan for å unngå offentlig transport. Kontrastene er så sterke nå. Isteden for å være den pulserende verdensmetropolen vi kjenner så godt igjen fra filmer og TV-serier, så er byen nå i ferd med å bli selve episenteret i den verdensomspennende koronapandemien.

Får fysioterapi på nett

Det er ikke bare storbyen som får føle på utfordringene som omfatter hele samfunnet. Vi kjenner det godt også innenfor husets fire vegger. Hverdagslivet fikk seg en bråstopp. Barna mine deltar nå på nettbasert undervisning en times tid hver dag. I det virtuelle klasserommet treffer de læreren og klassekameratene. Før koronakrisen underviste jeg på skolen til mine barn, nå følger jeg med på barnas nettundervisning hver morgen isteden.

To dager i uken får eldstemann fysioterapi på nettet. Jeg kan trygt si at det byr på sine utfordringer å stelle i stand provisoriske hinderløyper, men man «tager hvad man haver» og gjør det beste ut av det. Heldigvis er barna mine såpass små at de er lykkelig uvitende om alvoret i situasjonen. Det å være ekstra påpasselig med håndvasken blir i deres øyne sett på som en god grunn til å leke litt mer med såpestykket. Anbefalingen om 20 sekunders håndvask betyr bare mer moro for dem. De vet at det er et virus i omløp, men leser ikke nyhetssaker og forstår ikke alvoret i situasjonen. Og godt er det.

LES OGSÅ: Geir Ove Fonn «Her er fem ting koronakrisen kan gjøre med verden (den ene er at Trump kan tape)»

Økonomiske bekymringer hos mange amerikanere

Noen dager er det utfordrende å holde dem i aktivitet hjemme. Av og til våger vi oss ut i folketomme gater, med strenge instrukser om å ikke ta på noe. Bare for å snappe litt frisk luft og strekke på beina. Iført hansker og munnbind så klart. Myndighetene tillater spaserturer, men ute er det en uhyggelig stemning. Alt ligger øde og eneste lyden man hører er fuglene som kvitrer om at våren er i anmarsj. Når vi skal inn igjen vasker vi og desinfiserer etter beste evne.

Økonomisk sett er det nok av bekymringer også. Den amerikanske regjeringen har lovet å pumpe inn en endeløs strøm av penger for å få økonomien i gang igjen. Likevel er det mye som er usikkert. Foreløpig vet vi ikke hva som vil skje med jobbene våre og med så mye usikkerhet er det av og til vanskelig å holde motet oppe. Jeg tror nok at ting vil ordne seg, men det kommer til å ta tid og i mellomtiden må vi forholde oss til scenarioer vi ikke har opplevd tidligere.

Venner og bekjente mister livet hver dag

Den siste uken har vi nærmest daglig fått oppdateringer om venner og bekjente som har tapt kampen mot viruset i løpet av natten. Det tar på for å si det mildt. Selv om det er mye som er trasig så leter jeg etter lyspunktene. De er heldigvis lette å finne. Nærmest over natten har det dukket opp utallige frivillige grupper som gjør sitt ytterste for å yte hjelp til de av oss som er aller mest utsatt. Matlaging for eldre, levering av medisiner, utdeling av masker til helsepersonell. Ønsket om å gjøre en forskjell står høyt i mitt nabolag i Brooklyn. Krisetelefoner hvor man kan få svar på medisinske spørsmål angående koronaviruset. Steder man kan ringe for å få støtte og noen å snakke med i en tung tid. Barn og unge blir satt i kontakt med eldre som trenger en daglig telefonsamtale. Det samles også inn penger til familier som har mistet sine kjære på grunn av korona.

Det er hjertevarmende å se hvordan folk stiller opp og hjelper hverandre. Her tilpasser man seg og sammen finner man styrken til å konfrontere en helt ny og uforutsigbar krise. Ganske imponerende!