Jakten på det perfekte mennesket
BIOTEKNOLOGI: Jeg ser en rød tråd fra eugenikken via abort, til fosterdiagnostikk, bioteknologi, kunstig intelligens, og transhumanismen. Å motarbeide dette blir fundamentalt for at våre humanistiske verdier skal overleve.
FOSTERDIAGNOSTIKK: «Hvordan finne den rette balansen mellom kvinnen og fosteret? Det spørsmålet har jeg strevet med i 40 år», skriver professor i pediatri, Ola Didrik Saugstad.
arhendrix / Shutterstock / NTB
Er det en sammenheng mellom eugenikken i begynnelsen av forrige århundre og dagens fosterdiagnostikk, den digitale utviklingen og et transhumanistisk menneskesyn? Var kampen for abort på 1970-tallet mer enn en kamp om kvinnens rettigheter?
Eugenikken var en lære om å forbedre den menneskelige befolkningers biologiske kvalitet, og ble før andre verdenskrig også kalt «arvehygiene». Jeg begynte å skrive på en bok om dette da pandemien lukket meg inne på mitt hjemmekontor. Jeg skrev om morfar som satt i konsentrasjonsleir under krigen. Det formet meg mer enn noe annet i synet på menneskeverdet. Det jeg ikke skrev om, er min nå avdøde tre år yngre søster Anne, som ble født for tidlig og utviklet en hjerneskade. Det preget vår familie og min oppvekst sterkt.
Da prenatal testing og prøverørsmetoden ble utviklet på 1970- og 80-tallet, skjønte jeg at situasjonen for en familie med funksjonshemmede under tiden kan bli svært krevende. Samtidig forsto jeg hvilken manipulasjon av menneskelivet prøverørsmetoden åpnet opp for. Vernet av det ufødte og det fødte liv måtte gå hånd i hånd. Det ble to sider av samme sak for meg, for det var selvopplevd.
Bestill abonnement her
KJØP
