Jag etter vind

Bare ved å favne livets eksistensielle smerte, kan vi finne mening. Kun ved å verne om det uperfekte, utvikler vi empati.

Publisert Sist oppdatert

Jeg har fulgt Aksel Braanen Sterris sorteringsinnspill med økende ubehag. Hans utgangspunkt er det utilitaristiske: Livets mål er mest mulig lykke, som oppnås ved å minimere lidelse, særlig ubehaget og strevet med det genetisk ­uperfekte livet.

Selv avviser jeg utilitarismens premiss. For meg er ikke lykke noe mål i seg selv, faktisk ikke noe mål overhodet. Fravær av smerte og lidelse gjør livet stille-stående, friksjonsløst, tomt.

Opp mot dette vil jeg sette glede og mening. Det oppleves bare i samspill med og i kontrast til strevet og lidelsen. For ­mange blir jaget etter «lykke» til en «lykkefelle», skriver Russ ­Harris (The Happiness Trap).

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP