Petra Kjellen Brooke

Koordinator for Frelsesarmeens anti-traffickingarbeid i Norge

Norge kan skryte av gode arbeidsordninger og forsikringer for sine ansatte. Men dette gjelder dessverre ikke alle. I en skjult og kriminell verden foregår det utnyttelse av arbeidere, som bidrar til nedbygging av det gode systemet vi har i Norge.

Unik lyttepost

Frelsesarmeen internasjonalt har i mange år vært engasjert i arbeidet mot menneskehandel, og siden 2016 har vi drevet Norges første Safehouse for mannlige traffickingofre. Her kan ofrene få hjelp til å stable beina under seg igjen, ofte mens de er i skjul for bakmenn. Dette arbeidet har gitt oss en unik lyttepost inn i hva som rører seg på den siden av samfunnet vårt det er vanskelig å forestille seg at eksisterer.

Et glimt inn i denne virkeligheten fikk vi alle i Novemberfilms dokumentar «Norge bak fasaden» som ble vist på TV2 25. november. Grov utnyttelse av enkeltmennesker, trusler og helsefarlige levevilkår er noen av stikkordene.

LES OGSÅ: Moderne slaveri er en av verdens raskest voksende industrier

Mister kontroll over livet

Utnyttelsen starter gjerne med en dårlig arbeidskontrakt, hvor forholdene utvikler seg til å bli tvangsarbeid og ofrene mister kontroll over egne valg og liv. Dokumentaren på TV2 viser eksempler på dette, hvor personer med myndighet og tillit får andre i en sårbar situasjon til å utføre arbeid til egen vinning. Disse bakmennene og -kvinnene opererer med først å bygge tillit og relasjoner til sine kommende ofre – for deretter å snu situasjonen til egen fordel når vedkommende ikke lenger er i posisjon til å si ifra eller gjøre noe med det.

Vår erfaring er at bevisbyrden for å anerkjenne noen som offer for menneskehandel er veldig høy i Norge. De som utnyttes har få fordeler ved å melde fra om straffbare forhold som faller utenfor de strenge vilkårene i menneskehandelbestemmelsen.

Ofrene har rettigheter som de har krav på. Men de forfølger ikke disse kravene fordi de mangler tillit til at våre myndigheter kan hjelpe dem. Dermed forsvinner ofrene i et sort hull, utenfor storsamfunnets kontroll og mulighet til å hjelpe.

Få anmeldelser

For å få status som offer i en menneskehandelsak, kreves det bevis. Men dessverre har politiet manglende ressurser, og bevisene uteblir. Vi erfarer at stadig færre ofre for menneskehandel anmelder sakene – fordi de vet at politiet ikke har ressurser til å ta deres sak. Resultatet er at norske myndigheter i stedet følger strafferettssporet om at de er her ulovlig i Norge. Dette er jo enklere og raskere å bevise. Dermed blir mange av de mest sårbare personene uttransportert og sendt tilbake til sitt hjemland, og får ikke muligheten til å prøve saken i retten for å bli verifisert som ofre.

Sakene som omhandler utnyttelse i arbeid kan behandles i alternative juridiske spor enn strafferett. Vi må få flere saker gjennom rettssystemet for å lære hvordan vi kan definere hva som er hva i dette, og vi må få en mer humanitær behandling av disse sakene i spørsmål om opphold og bistand. Det å se sakene fra flere perspektiver, ikke bare strafferett, vil gi mennesker en mulighet til å få hjelp – selv om beviser om kriminalitet ikke kan fremskaffes i nødvendig grad. Økte ressurser til førstelinjetjeneste som politi og A-Krim-senter vil være med på å øke antall saker som blir avdekket, og på den måten vil vi få et klarere bilde av hva som skjer i Norge. De som har tett kontakt med ofrene – både frivillige organisasjoner og myndigheter – må jobbe sammen for å gi hjelp og beskyttelse til antatte ofre, og gi ofre en trygghet om at de ikke risikerer å bli sendt hjem uten mulighet for å opprette sak. Slik kan den tapte tilliten til norske myndigheter gjenopprettes.

LES OGSÅ: Dagfinn Høybråten: «Kirkesamfunn vil få slutt på nåtidas slavehandel.»

Vi må tro ofrene

Frelsesarmeen holder til i over 130 land – og enkelte ganger står vi parat og tar imot de som har blitt sendt tilbake til sitt hjemland. Vi fyller et tomrom i samfunnet – fordi vi kan vitne om re-trafficking og videre utnyttelse i hjemlandet eller ved ny migrasjonssituasjon. Vi opplever å måtte sørge for beskyttelse - et hjem, mat og klær – og holde ofrene unna bakmennenes klør.

Personens egne historier, erfaringer og subjektive oppfatning om sin situasjon bør vektlegges i større grad i saksbehandlingen ved søknad om opphold. Dette er spesielt viktig i de saker hvor den straffbare handlingen ikke har skjedd i Norge - som i tilfeller med barnesoldater og mennesker som er utsatt for organhøsting. Disse ofrene finnes i dag i våre asylsystem, og opplever ofte å få avslag på sin søknad om opphold. I slike saker bør det legges til grunn sterke menneskelige hensyn når søknader om oppholdstillatelse og asyl skal behandles.

Som nasjon må vi også arbeide med våre holdninger til svart arbeid og til at mennesker lever i utnyttelse. Selv om vi som forbrukere tenker at vi gjør dem en tjeneste, vil en misforstått barmhjertighetsgjerning ikke hjelpe noen i lengden. Å betale mennesker svart er ulovlig i Norge, og vil aldri være løsninger for de mennesker som kommer hit for å få et bedre liv.

LES MER:

KrF fronter en mer offensiv regjeringskamp mot moderne slaveri

Barn i amerikanske skoler har lært at slaveriet er avskaffet. Så oppsto en uvanlig allianse mellom feminister og evangelikale kristne.