Islams hus i brann?
Det er lett å tenke at muslimer selv må ta seriøst fatt i spørsmålene om hva som er årsakene til den dårlige forfatning som deler av islams hus befinner seg i; hvilket naturlig nok burde være til islams og deres eget beste. Samt viktige ledd i det samfunnsengasjement som har sine røtter i frihet, likhet og brorskap. Men islam består av forskjellige retninger hvor av enkelte anser visse andre retninger som grov vranglære. Det er m.a.o. flere adskilte hus. Apropos: Den ene kristne kirken og de enkelte kirkesamfunn har f.eks. minimal og ingen innflytelse over andre kristne sådanne.
Vi andre bør ha i mente at muslimer generelt forståelig nok kan være følsomme og lide av en viss forstoppelse hva gjelder kritikk; nettopp pga de grovheter som har blitt absolutt alle til del over tid. Men det må ikke resultere med en overfølsomhet som gir seg utslag i det å anse seg krenket direkte eller «på vegne av» alle muslimer generelt uansett form og innhold av kritikken: Kritikk per se er som nevnt ikke nødvendigvis uttrykk for islamofobi; det kan derimot også være vesentlige ledd i demokratiets drivende og frodrende kvaliteter. Ordet "kritikk" betyr som kjent "sondre", "sortere", "skille ut". Det var for øvrig modig pågående kritikk internt (!) i kirken som drev kirkene frem gjennom reformasjonen. Prisen ble høy, men gevinsten burde være tydelig for enhver.
Bestill abonnement her
KJØP
