«IS er ikke slått – de har bare flyttet aktiviteten til et område vi ikke bryr oss om»
TERROR: 42 mennesker er drept på en skole i Uganda. Nok en gang opplever vi at tragiske nyheter fra Afrika blir nedprioritert og må vike plass for trivielle hendelser andre steder på kloden. Afrika oppleves igjen som et glemt kontinent.
TRAGEDIE: Det viser seg gjerne at den beste hjelpen man kan gi i en slik situasjon er bare å være der - snakke med og be for familiene. Delta i begravelser. Gråte sammen med dem som gråter. Gi håp i en håpløs situasjon hvor foreldre i grensestrøkene ikke tør å sende barna sine til skolen av frykt for neste angrep, skriver innsenderne. Bilde fra gravferden til to av ofrene for angrepet på Lhubiriha Secondary School 16. juni.
Hajarah Nalwadda
Så skjer det igjen. Fredag den 16. juni blir en skole i Uganda angrepet av fem væpnede menn, etter alt å dømme fra Allied Democratic Forces (ADF), den IS-tilknyttede terrorgruppen med base i Kongo. 42 er funnet drept. Åtte ligger på sykehus med alvorlige skader. Minst seks elever, de fleste jenter, er bortført.
Det som særlig går inn på oss, og andre som har fått denne nyheten, er at 38 av de 42 drepte var elever ved skolen - i all hovedsak gutter fra kristne familier som har valgt å sende sine barn til internatskole, og som ikke får dem hjem igjen. Hjerteskjærende er det også at flere jenter er blitt bortført, jenter som står i fare for å bli både voldtatt og tvangsgiftet. Likheten med chibok-jentene, som ble bortført fra skolen sin i Nigeria i 2014, er slående.
Måten det skjedde på er sjokkerende brutal. Noen av ofrene ble slått og hakket til døde, andre befant seg i internatbygningen da den ble påtent. Politiet har hatt en krevende jobb med å identifisere de forkullede likene, og både identifikasjonsarbeidet og DNA-testene har vært en ytterligere påkjenning for familiene.
Bestill abonnement her
KJØP
