Inni er vi like, men det er utenpå

Hvis noen mener det, må de nok vente til robotene tar over. Da blir det kanskje endelig 100% likhet!

I kirken er også den litt misforståtte likestillingen på full fart fremover, og uten at noen tør å tråkke tilstrekkelig på den teologiske bremsen, kan det se ut til. Og her kan det nå virke som om likestilling betyr at alle har lik rett til både å gjøre som de vil og bli den de vil, uavhengig om det finnes gode begrunnelser for at det her egentlig stilles noen krav som begrenser mulighetene. Man må derfor stadig bortforklare mer og mer av det som kalles «Den hellige skrift» med at dette gjaldt den gang, men ikke nå, så her er det lite som er hellig! Til slutt vil vi kanskje stå igjen med ei forholdsvis tynn lefse av en bibel som alle kan akseptere og som ikke stiller et eneste krav. Fantastisk!

For en kort oppsummering av tilpasning og likestillingsprosess i kirken så kom først både de kvinnelige prestene og dette med gjengifte både for prestestanden og oss vanlige, som etter hvert ikke lenger ser ut til å være noe tema for diskusjon. Og når det gjelder spørsmålet om samboerskap kontra ekteskap ved ansettelse i kirkelige stillinger, så er man vel også der ”på gli”. Nå står sakene om vigsel av likekjønnede og vigsling til kirkelige stillinger av de som lever i homofilt samliv på agendaen, og også her kan det se ut til at det fantastiske demokratiet er i ferd med å seire over teologien uten de store demonstrasjonstogene og andre folkelige protestmetoder. (Det er nemlig ikke stuerent eller politisk korrekt å protestere når man her stormer frem i likestillingens navn.) Vi ønsker oss jo en kirke som aksepterer alt og alle og som i tillegg ikke bare aksepterer, men også velsigner det vi gjør, og jammen tror jeg ikke at det er det vi ser ut til å få! Da vil vi jo i ”nådens” og kjærlighetens ånd kunne sørge for at alle kan få god samvittighet. Fantastisk!