Ingen sammenheng mellom organisering og diskriminering
DEN NORSKE KIRKE: Kirkemøtet bør klargjøre at det ikke lenger er læremessig grunnlag for forskjellsbehandling av personer med LHBT+-identitet ved tilsettinger i Den norske kirke. Det kunne vært klargjort allerede på årets Kirkemøte, helt uavhengig av kirkens organisering.
NY GJENNOMGANG: Når Den norske kirke ønsker sine medlemmer velkommen til å inngå likekjønnet vigsel i kirken, er det vanskelig å se for seg at den samme kirken skal kunne avvise de samme kirkemedlemmer som jobbsøkere med den begrunnelse at de har inngått likekjønnet ekteskap, skriver Marit Halvorsen Hougsnæs.
Erlend Berge
Kristian Mollestad tar i sitt innlegg i Vårt land 23. september til orde for at Den norske kirke nå bør avstå fra muligheten til å vektlegge homofil samlivsform ved tilsettinger. Trossamfunn er gitt en slik mulighet i likestillings- og diskrimineringslovens § 30.
KA deler Mollestads anliggende, men han tar feil når han peker på én nasjonal arbeidsgiver i kirken som løsning på problemet: Religiøst begrunnet diskriminering stikker vesentlig dypere enn at det lar seg løse ved et organiseringsvedtak.
Her er det nok å vise til at prester i alle år har hatt den nasjonale arbeidsgiverløsningen som Mollestad ønsker seg, uten at dette har sikret likebehandling verken av kvinner eller prester med LHBT+-identitet. Heller ikke med staten som arbeidsgiver ble det gitt sikkerhet for disse gruppenes frie tilgang til det kirkelige arbeidsmarked.
