I forvridd positur mot himmelen
Picasso transformerer bombingen av Guernica til «et taust rekviem», en dødsmesse for de uskyldige. På den måten får ofrene verdighet og betydning.
Et av det 20. århundres mest ikoniske bilder fyller i disse dager 80 år og feires med en strålende utstilling i Reina Sofia, som er museet for moderne kunst i Madrid. Bildet er Pablo Picassos maleri Guernica, som i første omgang tar oss tilbake til den spanske borgerkrigen, sommeren 1937.
Nasjonalistene med General Franco i spissen, og med støtte både fra Hitler og fra Mussolini, hadde året før gått til angrep på den republikanske regjeringen. Regjeringen hadde likevel besluttet å delta på verdensutstillingen i Paris. Utstillingen skulle markere og feire «kunst og teknologi i moderne tid», og den spanske regjeringen ville skape økt oppmerksomhet om republikkens kulturelle betydning. I begynnelsen av januar hadde den bestilt et stort veggmaleri av Spanias mest berømte kunstner, Pablo Picasso, som hadde slått seg ned i Paris.
Picasso var en helhjertet tilhenger av republikken, men ingen politisk maler. Han tok litt nølende imot bestillingen, og famlet i de følgende månedene etter et passende motiv. Kunne et bilde av kunstneren og hans modell kanskje gjøre nytten? Picasso var ikke overbevist.
Bestill abonnement her
KJØP