I alle dagar - ka var det som skjedde

I 1994 ringte jeg Marta Straume. Det ante meg at det var en pedagogisk akademiker til i Norge som var opptatt av HU. Det stemte. Det ble opptakten til en vill ferd gjennom landet, som varer enda. Uansett hvor vi var, så hadde Marta med kaffe på termos og kake.

Den kristne dama fra Ulvik og vestkant 68-eren fra Oslo ble nærmest en slags pedagogikkens Bonnie & Clyde, som dro rundt mellom bygdemøter for å forsvare nedlagte grendeskoler, fikk i gang private montessori grendeskoler (snart 50 av de nå) og var involvert i et stadig voksende antall HU-saker. Vi hadde et uendelig antall lange telefonsamtaler med HU-ere. Vi var mye i media og hadde stadig konfrontasjoner av ulik art med skolesjefer rundt om i landet. Grunnlinjen i det hele var et felles engasjement for frihet i utdanning.

Samme året (1994) var det OL på Lillehammer. Vi vant det meste. Oljepengene fløt inn til stat og folk, og Statsminister Gro Harlem Brundtland sa: ”Det er norsk å være god”. Vi var selvfølgelig også verdensmestre i skole, og skolen skulle bli enda bedre med Reform-97 og 6-årig skolestart.