Hvorfor hvileholde Himmelspretten?

Så var det atter Kristi Himmelfartsdag igjen – denne fritorsdagen i mai som dukker opp som en noe malplassert, men kjærkommen hviledag midt i uka. En etterlevning fra oldtidens kirkehistorie som forlengst har etablert seg med rød skrift i vår norske kalender. En gavepakke fra både himmelsk og jordisk regjering til Ola og Kari som tørster etter en ekstra hviledag til å rake løv i hagen, eller rett og slett bare drive litt velfortjent dank med venner og familie. En sen frokost, litt ekstra godt til middag... og så er det på`n igjen neste dag. Før det er helg igjen 8 timer senere. Jeg spør: Hva er egentlig vitsen?

Selv var jeg noe i villrede om disse linjer egentlig hørte hjemme under rubrikken «Religion/livssyn» eller «Familie/fritid». Men jeg kom fort til at den mest passende kategori måtte bli «Samfunn/verden/innenriks», selv om dette også kan virke noe misvisende. Noen kjappe søk på Wikipedia gir meg følgende informasjon om denne sagnomsuste helligdagen:

Kristi himmelfartsdag (latin: ascensio Domini) er en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag (altså førtiende påskedag), det vil si torsdag mellom sjette og sjuende søndag etter påsketiden eller, sagt på en annen måte, torsdagen ti dager før første pinsedag. Kristi himmelfartsdag faller som regel i mai, men kan også falle på en av de tre første dagene i juni. Dette skjedde sist i 1943, 2000 og 2011, og skjer neste gang i 2038. Den kan også falle på den siste dagen i april, men dét skjedde sist i 1818 og vil ikke skje igjen før i 2285. Kristi himmelfartsdag feires til minne om at Jesus Kristus ifølge Evangeliet etter Lukas skal ha fart opp til himmelen 39 dager etter sin oppstandelse. Sitat slutt.