Hvordan løse integreringsproblem politikerne påstår ikke eksisterer?

Myndighetene legger feilaktig til grunn at innvandrernes norskfødte barn er tilnærmet fullt integrert i arbeidslivet. En kraftig økning av norskfødte barn over 30 år fra ikke-vestlige land øker sysselsettingsgapet til nordmenn med norsk opprinnelse.

Publisert Sist oppdatert

Underspilling og tåkelegging

Statsminister Erna Solberg sa på TV2 «Underhuset» den 20.3.16 at det er «nesten like høy yrkesaktivitet blant andregenerasjon av de som er kommet til Norge som det er blant norsk ungdom. Dette viser at integreringspolitikken funker». I Regjeringens integreringsmelding (s.10) står det: «Norskfødte med innvandrer foreldre har imidlertid samme tilknytning til arbeidsmarkedet som befolkningen for øvrig [uthevet her]». I samme stortingsmelding sammenlignes sysselsettingsprosentene mellom innvandrerne og hele befolkningen (s. 51).

Seniorforsker i Statistiske sentralbyrå Lars Østby skrev artikkelen Bedre integrert enn mor og far, som ble utarbeidet som underlagsmaterialet til integreringsmeldingen, jf Aftenposten 9.5.16. Han brukte andregenerasjonsinnvandrere i alderen 25-29 år for å illustrere den store sysselsettingsdifferansen det er mellom dem og innvandrerforeldrene, for deretter å fremheve det korte sysselsettingsgapet opp til hele befolkningen. Å bruke hele befolkningen som en målestokk på hvor godt integreringen fungerer er uholdbart fordi innvandrerne og deres barn utgjør en uønsket variabel og inngår i den gruppen som disse barna sammenlignes med. I graf 5 og Youtube-video II vises hvorfor det er uholdbart og misvisende å bruke hele befolkningen som mal og ikke det korrekte, nordmenn med norsk opprinnelse.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP