Hvordan formes våre meninger?

Det må vel bunne i at alle har sitt syn på livet og erfaringer som en har hatt. Det danner seg da et sett med regler som vi formes av. Det som er merkelig er at vi mennesker ser ut til å danne noen få grupper som da kjemper mot hverandre. Vi er alle individer. Da skulle det være sannsynlig at alle meninger ble en sky av hvit støy. Det er ikke slik. Det er et observerbart faktum. Det kan kanskje være naturlig at de som tror på en gud kommer i en gruppe og de som ikke tror på en Gud kommer i en annen gruppe.

Mennesker søker meningsfeller, det som er kjent. Det som er ukjent er skremmende. Jeg snakket med en person for mange år siden. Han var redd for å gå til tannlegen. Det er sikkert mange som kan kjenne seg igjen i det men det rare var at han valgte å gå tilbake til sin brutale tannlege gang på gang. Dette var mange år siden og da fantes det en del brutale tannleger. Det var mye tryggere det som var kjent enn å ta sjansen på noe nytt. Jeg mener å se et mønster her. De som er blitt misbrukt da de var unge, har en tendens til å bli misbrukere selv når de blir voksne. Det er noe rart med oss mennesker på dette området. Det som er kjent er mer tiltrekkende enn det som er godt.

For å ta en annen gruppe som søker meningsfeller kan vi se på f.eks. dannelsen av høyre og venstreside. Dette har ikke noe med religion å gjøre fordi det finnes kristne/muslimer på begge sider. Hva er det som samler de?