Hvor sentralt bør religion være i skolen?
Er religion virkelig viktigere enn økonomi eller juss? Hva med etnisitet? Hva med klasse? Hva med rase? Slike spørsmål hopper RLE-seksjonen over i sitt forsvar for faget.
RLE-seksjonen ved OsloMet skriver i Vårt Land 18.03 at KRLE er et stadig mer aktuelt fag. De mener også at den kritikken jeg har framsatt av KRLE, først i et notat for tankesmien Civita fra 2013 og så i intervju i Vårt Land samt debatt på Dagsnytt 18 nylig, ikke rammer faget slik det er i dag. Først: Jeg mener ikke at barn og ungdom ikke skal lære noe om religion og livssyn. Jeg mener heller ikke at vi ikke trenger lærere med inngående kunnskap om feltet.
KRLE består av tre hovedområder: 1) kristendom, 2) verdensreligionene og andre livssyn, 3) filosofi og etikk. Kristendommen henger selvsagt igjen fra gamle dager, og både i gjeldende og ny læreplan skal minst halvparten av tiden brukes på kristendom. Jeg synes det er rart at RLE-seksjonen ikke nevner kristendomsdelen, men tviholder på at fagets historie er irrelevant. Men vi lar det ligge for det er ikke her min primære innvending mot faget ligger.
Viktigste danningsfag
Bestill abonnement her
KJØP
