Hans Morten Haugen

dr.jur, professor i internasjonal diakoni, VID vitenskapelige høgskole, styremedlem i foreningen 
Grunnloven paragraf 112

Grunnloven paragraf 112 slår fast retten til miljø som sikrer helsen og naturens produksjonsevne, en rett til ­informasjon om virkningene av naturinngrep, og en tiltaksplikt for myndighetene. Norge har en mer ambisiøs miljøbestemmelse i Grunnloven enn noe ­annet land.

Likevel forkastet Borgarting lagmannsrett torsdag 23. januar ­anken fra saksøkerne, Greenpeace Norden og Natur og Ungdom. Den største forskjellen fra Oslo tingrett, som kom med sin beslutning i januar 2018, er at lagmannsretten mener at grunnlovsbestemmelsen – ­paragraf 112 – gjelder for samtlige miljø­skader som er på­beropt, også utslipp av klima­gasser fra forbrenningen av olje og gass etter eksport.

Vanskelig å fastslå framtidig utslipp

Det heter også at utslipp fra det aktuelle ved­taket må ses i sammenheng med ­øvrige utslipp av klimagasser. I tillegg bekreftes Oslo tingrett sin forståelse av at ­paragraf 112 hjemler en materiell rettighet til et rent miljø. Dette fortsatte Regjeringsadvokaten å bestride også etter dommen fra Oslo tingrett.

Usikkerheten om hvor store petroleumsressurser som faktisk finnes, er en sentral del av argumentasjonen for hvorfor anken over tingrettsdommen ikke førte fram. Usikkerhet rundt drivverdige funn gjør det vanskelig å fastslå hva fram­tidige utslipp av drivhusgasser vil bli. Lagmannsretten understreker at påvirkningene må ligge over en viss terskel, en terskel som forstås ikke å være overskredet.

Utilslørt kritikk

Som tingretten viser lagmannsretten til at utslipp fra olje- og gassektoren er omfattet av EUs klimakvotesystem. Samtidig ligger det en utilslørt kritikk av slike mekanismer i dommen, siden disse «innebærer at man langt på vei kan «kjøpe seg fri» fra nasjonale kutt.»

Om de valgte tiltakene faktisk bidrar til å oppnå for­målet, altså reduksjon i utslipp av drivhusgasser, drøftes også mer inngående av lagmannsretten enn av tingretten. At tiltak iverksatt er ikke tilstrekkelig. Tingretten stiller krav som det i dag ikke er mulig å si at er oppfylt – og kanskje ikke kan oppfylles: «Tiltaket er imidlertid kun virksomt i den grad det viser seg at Paris-avtalen fungerer etter hensikten.»

Hensikten med Parisavtalen – som vil tre i kraft i 2020 – er å stanse den globale temperaturøkningen på maksimalt 2 grader, helst 1,5 grader. Lagmannsretten omtaler Parisavtalen med ordene «drastiske utslippskutt».

Moralsk, ikke rettslig

I større­ grad enn tingretten går lagmannsretten inn i ordlyden til paragraf 112, som blant ­annet sier at retten til et rent miljø skal sikres også for etterslekten.

To ganger viser lagmannsretten til prinsippet om solidaritet på tvers av generasjoner, som omtales som et moralsk, men ikke et rettslig prinsipp, og at «framtidige slekter ikke kan påvirke dagens politiske prosesser.»

Nå blir det opp til Høyesterett forhåpentligvis å gjennomføre en inngående avklaring av selve ordlyden i paragraf 112. Det fortjener både vi, våre etterkommere og det globale miljøet.

Forfatteren har skrevet artikkelen Klimasøksmålet og Grunnloven paragraf 112: Hva rommer tiltaksplikten i 3. ledd? i Nordisk Miljörättslig Tidskrift.

LES MER:

Svenskene tar tusenvis av miljøsaker til retten årlig

Slik mener ekspertene vi skal kutte klimautslipp: – Spis mindre kjøtt og mer norsk mat