Hva kommer etterpå?

Hvorfor husker vi oljekrisa? Fordi familien måtte fravike sine vaner, og fordi bybildet noen dager var helt annerledes enn vi var vant med. Vi kjente det på kroppen. Bilfrie søndager skapte stillhet i gatene, mens kjernefamilier måtte ta trikken for å komme seg på skitur. Det samme gjorde jo også kongen.

Én av fedrene til mine klassekamerater hadde dispensasjon til å kjøre bil på søndag. Han var typograf i Adresseavisen og måtte kjøre for å komme seg på jobb, slik at alle trondhjemmere kunne finne sin avis på døra mandag morgen. Idag ville han vel muligens ha påberopt seg ytringsfriheten i sin søknad om dispensasjon fra kjøreforbudet.

Omtrent på samme tid startet en rekke større endringer i det norske samfunnet. Jeg vil ikke påstå at dette var årsak og virkning, og så enkelt tror jeg heller ikke det var. Sannsynligvis var både oljekrisa og mange andre hendelser utløst av bakenforliggende årsaker, men oljekrisa ble så synlig der og da. Jeg er mer på leting etter mønstre av hendelser som opptrer sammen, og om vi kan lære noe av disse mønstrene. Oljekrisa falt sammen med det mange vil kalle moderniseringen av det norske samfunnet, en innfasing av premisser som har vært helt vesentlige for hvordan vi lever idag - et par generasjoner senere. Om disse endringene var bra eller ikke bra, er ikke tema for dette innlegget.