Hva kan kirken romme?
KIRKEROMMET: Gitt den lave terskel for hvilke aktiviteter som kan finne sted i et bygg reist for å gi religiøs tro, tilbedelse og undring et særskilt rom, mener jeg det fremstår som et lite paradoks at angsten for religiøse uttrykk er så påtrengende.
KIRKEBRUK: Luther selv, og hovedvekten av luthersk tradisjon etter ham, fastholder derfor at det er bruken og brukssituasjonen som gjør hellig, ikke alteret eller nattverdselementene i seg selv. Det Nordhaug kaller funksjonalisme, er i realiteten en annen teologisk tanke om hellighet, skriver Christofer Solbakken. Illustrasjonsfoto: Steinkjer kirke.
Marianne Løvland
Hva kan kirken romme, spør Halvor Nordhaug i Vårt Land 18. september, og svarer: mye, men «ikke en annen religionsutøvelse» enn den som er «knyttet til troen på Den treenige Gud».
Det er Rogaland Arbeiderparti, som ønsker å bruke kirkerommene til seremonier i regi av andre tros- og livssynssamfunn, som har fått Nordhaug til å kvesse pennen. Han frykter at kirkerommets hellighet krenkes, og at kristnes mulighet til «å forankre troen i noe konkret og materielt» svekkes dersom bruken av kirkerommet blir for utflytende.
I sitt forsvar for kirkerommet skyter Nordhaug i flere retninger, blant annet mot undertegnede, som han hevder vil åpne kirkerommet for andre trossamfunn enn kristne. Han siterer en setning jeg har skrevet: «Det er et lite paradoks at kirkerommet kan brukes til nær sagt hva som helst, så lenge det ikke handler om religionsutøvelse».
Bestill abonnement her
KJØP
