Hva innbærer Den Hellige Tradisjon

Sjur Jansen skriver i sin blogg under Tradisjonen tar feil, følgende.

"Hva menes med Tradisjon?

Hei Olav Rune
1) Når du sier at Tradisjonen aldri tar feil, da må du nesten definere hva du mener med Tradisjonen.
2) Ortodokse og katolikker bekrefter gang på gang at det er helt ok å fjerne seg fra NT. Det jeg spør om i artikler og kommentarer her, er om det er også ok å fjerne seg fra verdiene i NT. Jeg begynner med noen enkle verdier som Paulus setter frem, dette er verdier som det ikke bør være teologisk uenighet om. Men jeg får ikke noe tydelig svar. For hvis man sier: "Blås i Paulus", da ryker veldig mye annen teologisk argumentasjon. Og hvis man sier: "Selvsagt må verdiene beholdes", da sliter man med spriket mellom verdiene og dagens samlinger."

Sitat

Jeg kan ikke ut fra hva jeg har arbeidet med gjennom år at dette er en påstand han overhode ikke har dekning for. Derimot så ser det for meg ut til at det han kommer med overhode ikke har del i det som siden kirkens fødsel greit kan fjernes og settes til side, også det St. Paulus skriver. Men for ordens skyld la oss ta utsagnet over som ikke finnes dekning for i ortodoks tradisjon og katekisme. Jeg må derfor få lov til å komme med litt om Skriften og Tradisjonen slik den fremkommer i Kirkens lære.

Alle kristne trossamfunn, kirker siterer utdrag fra Den Nye Testamentet (NT) til støtte for sin tro og sin konfesjon. Iblant brukes samme Skriftsteder til å underbygge motstridende læresetninger. Det Nye Testamentet betraktes av mange som en fullstendig sammenstilling av den kristne forkynnelsen, inneholdende alt som er nødvendig for frelsen, og enhver oppfatning eller bruk som ikke finnes i NT anses som menneskefunderinger og kan ikke hevdes å være trossannheter, trosartikler.

I den ortodokse Kirke brukes Den Hellige Skrift flittig. Den Guddommelige Liturgi har to lesninger fra NT, Apostelen (lesning fra Apostlenes gjerninger eller et av brevene) og Evangeliet. Ved kveldsgudstjenester forkommer også en tredje lesning fra Det Gamle Testamentets (GT) profetier, og ved en morgengudstjeneste brukes en evangelielesning. En stor del av salmene som benyttes under gudstjenesten kommer fra Salmenes bok. Salmenes bok leses faktisk hver uke i kirken, som en del av bønnesyklusen - tidebønnene. Likevel er det klart at det er mye i den ortodokse Kirke man ikke kan finne i Bibelen. Så hva er da Bibelens posisjon i den ortodokse Kirkes lære?

I Kirkens barndom, Det Nye Testamentets Kirke levde i sine første blomstrende dager helt uten de hellige bøker, til og med uten evangeliene. Evangeliene ble skrevet i løpet av det første århundre, og ble sammen med Epistlene en del av Kirkens kanon mye seinere, så sent som ved slutten av trehundre tallet fikk Skriften sin endelige form.

Våre Herre, Jesus Kristus, skrev selv ingenting (bortsett fra noe i sanden), men underviste sine disipler muntlig.. Apostlene og dem som var omvendt av apostlene, forkynte og grunnla kirker rundt i hele Middelhavsområdet og så langt øst som India og Kina. Overalt henviste de Kirken til de muntlige tradisjoner. Den Hellige Apostelen Paulus sa til de første kristne i Tessaloniki.

«Så stå da fast, brødre, og ta vare på det som dere har mottatt og lært av oss, enten muntlig eller i brev.» (2. Tess. 2,15)

Det som er viktig å merke seg er at Kirken eksisterte før NT ble skrevet. NT ble nedskrevet og fikk sin form av medlemmer i Kirken for nedtegne hennes tidlige historie og oppbygging. Evangeliene var skildringer av eller fortellinger om Inkarnasjonen (da Gud ikledde seg et menneskes skikkeles og ble menneske), og Epistlene var brev som skulle tjene til oppbyggelse og veiledning for nystartede kirkene eller menighetene.

Legg merke til, Kirken ble ikke grunnlagt på Bibelen. De første kristne hadde skrifter, men dette var de gammel testamentlige bøker, og deres religion (tro) var oppfyllelsen av alt det som hadde blitt profetert og forespeilet i Det Gamle Testamentet.

Når man studerer den ortodokse Kirke, mer man umiddelbart at det finne mye, både i lære og i handling, som vi ikke kan finne i NT. Slik har kirken har det vært i Kirken like siden den ble grunnlagt Pinsedag og slik er det fortsatt, noe et studium av kirkens første dager vil vise. Om vi betrakter de grunner til at Evangeliene og Epistlene, som nevnt over, ble skrevet, er dette helt naturlig.

Det som så langt er skrevet er intet forsøk på å forringe Bibelens og særlig ikke Det Nye Testamentets betydelse. Bare et forsøk på å klargjøre: Det Nye testamentet er ikke en fullstendig sammenfatning av ortodoks kristen forkynnelse og praksis og skal heller ikke være så.

Den ortodokse Kirke anerkjenner en eneste hovedkilde til læren: Tradisjonen.

Tradisjonen er: "... Kirkens levende minne, som inneholder den sanne lære, som åpenbarer seg selv i hennes historie."

Tradisjonen er alltid den samme. Jesus Lever! Kirken er, som bærer av den Hellige Tradisjon, alltid identisk med denne. Hun ledes av Den Hellige Ånd, som naturligvis ikke kan motsi seg selv.

Det finnes mange uttrykk for Kirkens Tradisjon. Viktigst er Bibelen, men Bibelen støtter seg på Kirken, som har kommet sammen på Kirkemøter for å bekrefte og tolke den. I full visshet om sin autoritet forkynte Kirkemøtene på trehundre tallet hvilke bøker som Kirken anså være guddommelig inspirert og med samme autoritet fordømte de visse andre. Det var Kirkens Kirkemøter som bestemte Det Nye Testamentets innhold. På samme måte har Kirken alltid hatt sin offisielle betydning av hvert enkelt avsnitt i Skriften. Om Bibelen i det hele skal ha noen mening, må den forstås i samsvar med den "innretning" som sammensatte henne.

Bibelen er dermed Kirkens viktigste skrevne tradisjon. De økumeniske Kirkemøter som stadfestet Bibelen, og de øvrige økumeniske Kirkemøter er også deler av den samme skrevne tradisjon. Disse Kirkemøter, som den romerske keiseren kalte inn til, var kommet i stand for å nøye utforme de begreper og de ritualer Kirken allerede eide. Fra tid til annen skjedde at noen fulgte sin personlige oppfatning og tolket sider ved den kristne forkynnelse annerledes. Det var for å stoppe disse heresier (splittelser) Kirkemøtene ble satt i stevne.

En annen form av den skrevne tradisjon er de liturgiske tekstene - de gudstjenestebøker, som har blitt satt sammen og uavbrutt blitt brukt gjennom hele kirkens historie. De inneholder, på et praktisk sett, Kirkens lære.

Det må understrekes at ingen del av Tradisjonen motsier, eller kan motsi, en annen. Om man skal forstå meningen i Den Hellige Skrift, får og kan man ikke isolere den og betrakte den løsrevet fra den sammenheng der den hører hjemme. Kirkemøtene uttalte aldri noe som er i strid med Bibelen, som de forklarte og stadfestet som Guds Ord, det guddommelig inspirerte. De økumeniske Konsilers, Kikremøters (sju slike Konsiler - Kirkemøter har funnet sted) definisjoner kun utdyper, utlegger og klargjør innholdet i Den Hellige Skrift og i den øvrige tradisjon. De litugriske tekster før oss i nær kontakt med Kirkens tro, siden de er uttrykk for denne tro.

Bibelen, slik vi kjenner den, som en guddommelig inspirert kilde til Visdom kom til gjennom den Kirkelige tradisjon.