Hva er klassisk kristendom?

Med utgangspunkt i diskusjonen om samtalen mellom Ottosen og Veiteberg, har jeg gjort meg noen refleksjoner over hva det vil si å legge mer vekt på Guds ord, enn menneskelig erfaring. Kan man unngå å komme på avveier da?

Publisert Sist oppdatert

I samtalen mellom Ottosen og Veiteberg, blir Ottosen spurt om klassisk Bibelsyn. I følge Aase Marie Holmberg sitt innlegg på verdidebatt 9.juli 2020 fikk Veiteberg følgende svar: «klassisk bibelsyn legger mer vekt på Guds ord enn på menneskelig erfaring. Sofie Braut mente svaret var godt og kortfattet».

Men hva er klassisk kristendom? I boken De store religioner fra 1938, har teolog Einar Molland skrevet et avsnitt om Oldkirkens kristendom. Der skriver han: «I den klassiske kristendom er forholdet (til Jesus) bygget på og preget av den forutsetning at han er Guds evige sønn som får vår skyld er blitt menneske, har lidt døden for oss, er oppstått fra de døde og nå regjerer i himmelsk herlighet som kirkens herre».

De som hevder at de legger mer vekt på Guds ord, må måles etter om de faktisk gjør det. Den norske kirke gikk i sin tid hen og forandret på ordlyden av det sjette bud, ifra ‘du skal ikke drive hor’ til ‘du skal ikke bryte ekteskapet’. Det er en endring som ble fulgt opp av Bibelselskapets Bibeloversettelser. At det ikke var helt opplagt hva dette skulle bety, kan man lese ut av at endringen var et tema på et Bispemøte i 1963. Endringen hadde fått noen til å spørre om budet nå bare gjaldt for ektefolk. Det er påfallende taust fra de som hevder de bare står på Guds ord, for eksempel når de avviser homofilt samliv, om denne endringen i Bibelen av hva Gud har sagt.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP