Hva er galt med Calvin?
Det er nesten fascinerende å merke hvordan man i lutherske Norge er så redd for Calvin, på tross av at han selv hadde stor respekt og aktelse for Luther, og at den samme respekten ble gjengjeldt fra reformasjonens foregangsmann.
Jean Calvin, den reformatoren som etter Luther har hatt størst innflytelse på den evangelikale kirkebevegelsen, blir av en eller annen grunn sett på med den største mistro i Norge. Det er som om det er ensbetydende med åndelig selvmord innen norsk kristenhet å støtte seg til Calvin på noe som helst punkt. Hvorfro er det slik?
En av grunnene tror jeg ligger i at vi har latt oss lure til å tro det mørkemannsbilde som Calvins fiender og kritikere har fått tegne av han, fulgt av en overforenkling, nesten parodisk utlegging av hans teologiske ståsted. Ett ståsted som ligger langt tettere opp til Luther enn det ser ut som man er villig å ta inn over seg. For eksempel er det ikke en kontroversiell påstand at Luther snakket vel så mye om forutvelgelse som det Calvin gjorde.
Disse overforenklingene og til dels løgner om Calvin framsettes fortsatt av de som av en eller annen grunn finner det nyttig. Sist ute var Olav R. Ekeland Bastrup i en artikkel kalt Gud, Allah og Arnfindsen. Her argumenteres det for likhetstrekk mellom Islamisme og kalvinisme. Ikke bare det, "Calvins Geneve" med sin strenge kirketukt, sammenlignes med terrorstyret til IS.
