Hva avgjør om en er gnostiker?
I et innlegg nylig på VD, ble det bombastisk hevdet: "Kristne transpersoner er ikke gnostikere." Innlegget kan for meg summeres slik. Kategori X er ikke Y. Dette slås bare fast, uten å gå nærmere inn på hva Y eller, i sin fullstendighet, X -innebærer. Om en tar det bokstavelig, føyer innlegget seg inn i en lei tendens mot et stadig mer korporativt samfunn, der visse meninger ikke skal aksepteres. Det er i så fall slutten på demokrati og ytringsfrihet, i det minste for noen grupperinger. De som angripes for sine meninger her er, ikke uventet, konservative. Om det er noen som misforstår, er det underforstått dem.
I et nylig innlegg her, hevdes det resolutt at "Det må slås fast at kristne transpersoner ikke er gnostikere." Den eneste argumentasjonen jeg kan spore, er at den engelske kirke ikke nevnte noen bekymring for gnostisk vranglære i 2002, da de behandlet en transperson som var prest. Samt at "sammenkoblingen mellom gnostisisme og transpersoner, kan skyldes misforståelser om kjønn." Hvilken rett gir det til å komme med en absolutt påstand i sakens anliggende?
Til det første argumentet må sies at fravær av bevis, ikke er bevis for fravær. Det kan være at man ikke så sammenhenger såpass tidlig, som det man har gjort det siste tiåret i USA. Det er godt mulig det foreligger noen misforståelser om kjønn, spørsmålet er hvem eller hva som er misforstått/misforstår? Jeg siterer herfra: "Ifølge gnostikerne er menneskets livsmål at sjelen eller den guddommelige gnist skal frigjøres fra det fengsel som den materielle og kroppslige verden er, og vende tilbake til den transcendente, åndelige verden. Forutsetningen for dette er at mennesket får kunnskap om tilværelsen og sin egen oppbygning, det vil si at det består av en forgjengelig del, legemet, og en uforgjengelig del, sjelen. Denne dualismen er karakteristisk for gnostisismen."
Hvorfor passer ikke dette i forhold til transpersoner? Jeg siterer om dem, fra starten Store norske leksikon -her: "Transpersoner er personer som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn" Det springende punktet synes da å være hvordan en 'kjønnsidentitet' kan være ulik "det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn" En slik identitet vil være knyttet til hjernen og de oppfatninger en har om eget kjønn. Dersom den oppfatningen strir mot deres biologiske kjønn, har man en konflikt mellom identitet og materie (kroppslige kjennetegn). Dersom denne identiteten bare skyldes fysio-kjemiske spor i hjernen, er det mismatch mellom to materielle forhold det er snakk om. Hvorfor skal så identiteten ha forrang framfor biologien (kroppslige kjennetegn)? Endringer av hjernemøstre kan forekomme, mens biologien ligger fast.
Bestill abonnement her
KJØP
