Hurtigruten og andre slags følelser

Jeg hørte om noen venner som er på ferie i vakre Toscana. De er ikke rundt omkring og ser på det storslagne toscanske landskapet eller underveis til fantastiske byer som Siena eller Firenze. Nei, de sitter på hotellet og ser på Hurtigruten! Jeg hører en ikke ukjent norsk milliardær juble over norgesreklamen og aksjene hans som stiger time for time. Dette er storslagent, sier han. Det er Lillehammer om igjen. Jeg hører om andre børsspekulanter som gnir seg i hendene. Investeringene gir omsider avkastning.

Jeg burde glede meg. Omsider - etter sånn omtrent 120 år har nasjonen oppdaget Hurtigruten. Fordi hurtigrutens seilas blir direktesendt på TV! Det var kanskje på tide! Jo da, jeg gleder meg. Jeg har elsket Hurtigruten. Det går faktisk an! Når jeg hører folks eufori, føler jeg meg privat berørt. Jeg tror det er mange som føler det slik langs kysten. Hurtigruten er en del av vårt liv – og vi har alle våre historier fra livet om bord eller om vår tur med Hurtigruten fra Bergen til Florø, eller fra Kristiansund til Trondheim.

Noen av oss forelsket seg…