Nyheter

Total uenighet om norsk barnefattigdom

– Barnefattigdom er ikke noe stort problem i Norge, mener Jan Arild Snoen. – Det er det så absolutt, sier Marte Gerhardsen.

Oppvekstrapporten som ble lagt frem i mars i år slår fast at hvert tiende barn i Norge vokser opp i relativ fattigdom.

I ny sak i Vårt Lands forskningsserie kan man lese at forskere i SSB mener at denne andelen blir halvert når en tar hensyn til verdien av offentlige tjenester, som barnetrygd og kontantstøtte.

Kommentator i Minerva og tidligere Frp-politiker, Jan Arild Snoen, reagerte på at tallene fra rapporten var høye da han først så dem.

– Når man skal se på levekår er det selvsagt viktig å vite hvor mye folk har og kan disponere av penger, men om man har tilbud som gratis barnehage har jo også dét med velferd å gjøre. Det høres kanskje kynisk ut, men så lenge du bruker en relativ definisjon vil alltid noen være fattige, sier han.

Problem eller ikke?

Snoen ser ikke barnefattigdom som et stort problem i Norge i dag.

– Ser man på det geografisk eller historisk, er det veldig, veldig få som vil kunne kalles fattige i Norge, sånn i absolutt forstand. Det finnes omtrent ikke et barn i Norge som ikke har tilgang til mat, utdanning, og i alle fall noe underholdning eller fritidsaktiviteter.

Det er Agenda-leder Marte Gerhardsen helt uenig med.

– Jeg mener barnefattigdom i Norge i dag er et stort problem. Velferdsstaten er et av våre viktigste verktøy for å motvirke effekten av store økonomiske forskjeller, men det er ikke nok. Vi trenger en bedre fordelingspolitikk.

Hun understreker at de økonomiske forskjellene i Norge øker, og at dette er tydeligst når det gjelder barnefattigdom.

– Vi ser at én gruppe er blitt hengende igjen, og det er den svakeste tiprosenten. Det er veldig alvorlig, særlig for enkeltbarna – men også for oss som samfunn.

LES OGSÅ: Trenger bøker om fattige barn

Opplever økende pågang

Dette stemmer godt overens med det Kirkens Bymisjon sitt tilbud for fattige og sosialt ekskluderte, Batteriet, opplever.

– Vi er ikke så opptatt av definisjoner, men mer opptatt av opplevelse av eksklusjon – som ikke å kunne delta på skoleturen til Danmark eller ha råd til iPhonen som alle de andre i klassen har, sier Øyvind Hope, leder for Batteriet i Kristiansand.

Han forteller at de møter mange slike mennesker, som for eksempel må velge mellom tannlegebehandling eller å kunne ta med barna sine på ferie.

– Dette opplever vi som et økende problem i gruppene vi er i kontakt med.

Relativ fattigdom

Snoen understreker at poenget med en relativ fattigdomsdefinisjon er nettopp det som går på forventninger og tilgang til tilbud og materielle ting.

– Spørsmålet er hva som er viktig og mindre viktig. Jeg synes for eksempel ikke det er viktig om man kan dra på utenlandsferie eller ei.

Han sier det ikke bekymrer han så veldig at det er så mange som faller under den relative fattigdomsdefinisjonen i perioder, men at det heller er et problem om de faller under permanent – men at det gjelder veldig få.

Gerhardsen har et litt annet syn.

– Så klart er fattigdom relativt, men vi kan ikke akseptere at mange norske barn vokser opp med et helt annet utgangspunkt enn andre.

LES OGSÅ: De rødgrønne lovet å avskaffe fattigdom

Ikke bare innvandrerfamilier

Snoen tror ofte det vil være et spørsmål om prioriteringer innad i familien hva man har råd til.

– I Norge problematiserer man barnefattigdom særlig med tanke på innvandrerfamilier. Førstegenerasjonsinnvandrere har det åpenbart materielt sett betydelig bedre de ville hatt det i opprinnelseslandet, og føler seg kanskje derfor ikke fattige i Norge materielt sett. Det betyr ikke at alt er greit, men at det kommer an på hva man sammenligner med.

Hope fra Bymisjonen forteller at når det kommer til denne problematikken, viser statistikken noe helt annet i Agder-fylkene.

– Her nede er det flere barn i norske familier som vokser opp i fattigdom enn i innvandrerfamilier. Det blir ofte glemt, og det er trist.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter