Hitlers general som drev undergravende politikk

Franz Halder (1884-1972) var hærens generalstabssjef fra 31. august 1938 til han ble sparket av Hitler 24. september 1942, etter det fatale nederlaget ved Stalingrad. Halder overtok stillingen etter generaloberst Ludwig Beck, som søkte avskjed i protest mot Hitlers planer om å besette det tysk-ættede Sudetland. Halder hadde aktivt opponert mot Hitlers skruppelløst brutale regime helt siden tidlig på 1930-tallet, og han påtok seg oppgaven som generalstabssjef etter Beck «bare for å få anledning til å kjempe mot Hitler og hans system». Han gjorde alvor av sitt forsett i et vel organisert forsøk på statskupp i 1938. Det kollapset etter det beryktede forliket i München mellom Hitler, Chamberlain og den franske regjeringssjefen Daladier 29. september dette året.

Men Halder ga ikke opp sin opposisjonelle, undergravende politikk. 3. april 1939 ga Hitler ordre om å forberede krigen mot Polen, og samme måned underrettet Halder den amerikanske chargé d’affaires samt Frankrikes og Englands ambassadører i Berlin om at Hitler ville krig, og at den bare kunne avverges ved en fast holdning fra deres side. Han besvor, ifølge Helge Knudsen, sir Neville Henderson om så snart som mulig å la Hitler få klar beskjed om at et angrep på Polen ville bety storkrig, og han tilføyde at «man må hugge mannen i hånden med en øks». Sir Neville lovte Halder støtte, og resultatet ble et brev fra Chamberlain til Hitler, som imidlertid ikke gjorde noe innrykk på mottakeren.

Halder skulle komme til å delta i nok et kuppforsøk, nemlig i begynnelsen av november 1939, en drøy måneden etter Tysklands overfall på Polen 1. september - og som han paradoksalt nok selv, som generalsstabssjef, hadde deltatt i utarbeidelsen av de strategiske planene for. (Den offisielle krigserklæringen fra Storbritannia og Frankrike kom to dager senere). Den vestlige frontlinje lå ennå «fredelig som en skigard», med bare spredt patruljevirksomhet, og den skulle gjøre det helt til 10. mai 1940, i hva britene kalte “the phoney war”, “liksom-krigen”. Det var Halders håp at dette fraværet at britisk og fransk militær aktivitet på vestfronten betydde en definitiv slutt på krigen. Halders forgjenger som generalstabssjef, generaloberst Ludwig Beck, Abwehr-sjefen Wilhelm Canaris og hans stabssjef generalmajor Hans Oster var blant de mest aktive miltære pådriverne for et statskupp med Halder som planlegger og koordinator, mens den lett bevegelig Halder fikk et nervøst sammenbrudd etter at Hitler 27. oktober forkynte det militære lederskapet om den forestående vest-offensiv. Halder kunne da utbryte: «Bringt dochendlich den Hund um» («Kan ikke noen få tatt livet av denne hunden [Hitler]».) Han beordret således kupplanene fra 1938 hentet ut fra hovedkvarteret i Zossen hvor de i hemmelighet hadde vært lagret, gjennomleste og oppdaterte dem.