Hijab er en holdning

Førsteinntrykket av et menneske bedømmes utfra hvordan det ser ut, hva de eventuelt sier eller gjør når du ser det og evnt hvilken rolle det har når du observerer det. Jeg husker veldig godt hva jeg tenkte når jeg først så bilde av den norske advokaten Mona Høiness. Jeg tenkte at det er rart at hun har så mye sminke på og at det blekede, lange håret hennes er slått ut når hun prosederer i norsk rett. Jeg følte instinkivt at dette var upassende. Hvorfor følte jeg det slik? Jo, fordi i rollen som advokat så er det bevis og argumenter som betyr alt mens utseende ikke har noe betydning i det hele tatt. Som førsteinntrykk så slår det meg altså at det virker useriøst å bruke så mye tid på å se pen og sexy ut i rollen som advokat og jeg lurer på om fokuset hennes virkelig er på rett sted. I ettertid har jeg sett flere bilder av henne hvor hun kjører samme stil og jeg tenker at selv om det for meg fortsatt oppfattes som upassende, så forstår jeg at vi alle har ulike personligheter og at en selvsagt står helt fri til å sminke seg og se ut helt som en vil. Og gjøre en god jobb! Som observatør må en skille utseende fra profesjonelt arbeid, men førsteinntrykk kan ikke et menenske styre. Det samme prinsipp må gjelde for kvinner som har på seg hijab og løse klær for å skjule sine feminine former. Men hvorfor er det så viktig for disse kvinnene å fremstå som aseksuelle, mens det for Mona Høiness er viktig å fremstå som seksuell? Tradisjon og kultur? Familiemessige årsaker? Opplevelser en har hatt i tidlig alder? Religiøse årsaker? Hvis jeg skal tenke noe om hvorfor Høiness pynter seg som hun gjør i sin rolle som advokat så vil jeg tenke i retning hennes personlighet (og kultur). Deretter vil jeg ikke ønske å gå mer inn i det. Ikke min business. Men når det gjelder muslimske kvinner som dekker seg til så vil jeg tenke mer i retning av at det er min business fordi begrunnelsen til hijabbruk er ikke personlighet, men religion. En religion er samfunnets business fordi det er en kraft med beskyttelse i menneskerettighetene som kan angå oss alle. Mona Høiness tilhører ikke en organisasjon som skal fremme bruk av mye sminke og utslått langt hår i advokatstanden, hun står kun opp for seg selv og er seg selv. Med religion så er det noe annet.

En kvinne uten sminke, med hijab og lange kåper eller løse klær kan sammenlignes med et jentebarn. En person som ønsker å skjule at hun er kvinne. Altså en person som vil fremstå som en aseksuell person. Menn i egen familie har lov til å se henne som en seksuell person, mens fremmede ikke må eksponeres for dette. Å fremstå som en aseksuell person i offentligheten kan ha positive sider. Det blir fokus på hva man gjør og hva man sier og ikke på hvordan man ser ut og hvorvidt en kan følge tritt med motebildet. Dette er bra saker. Jeg husker tilbake fra et av mine arbeidssteder at en kollega av meg sa (når hun skulle tale vår sak til sjefen): jeg tar på meg et lite skjørt og flørter litt, så får jeg han nok på min side. Jeg svarte bare at det er litt spesielt, men inni meg tenkte jeg at slik oppførsel er helt uakseptabel! Eksempelet sier kanskje noe om hvordan ledere i vesten tar avgjørelser? Jeg kjenner kvinnen i mitt eksempel meget godt og hun er utrolig dyktig i sitt fag. Hun er ingen Mona Høiness type i valgt utseende. Ledere kan motiveres av flere ting - og noen av dem kan være eller er overflatiske. Jeg er selv tilhenger av, generelt sett, at kvinner og menn kler seg rimelig anstendig i sine profesjonelle roller og de fleste gjør det, men jeg kan godt si at i Norge så har enkelte kvinner gått litt for langt i det å kle av seg. Sagt noe på spissen. Men er aseksualitet noe bedre?

Hvis folks førsteinntrykk av en muslimsk kvinne med hijab og løse klær uten sminke er at hun er å sammenligne med et barn så er det kanskje ikke så rart at mange ser et undertrykkende element i dette. Som at hun har en formynder og som at hun må spørre noe om lov før hun kan være med å leke. Der kvinner, som mange i middelklassen i Iran, bruker sminke og viser litt hår så vil vi se dem som kvinner, ikke som aseksuelle barn. Men da mener mange at det ikke er noe vits i å bruke hijab fordi det ikke får den effekt den er ment å ha. Men forklaringen her er nok at i Iran er det påbudt for kvinner å bruke hijab og da vil mange opponnere og ta på seg ekstra mye sminke. Ekstrem lov = ekstreme reaksjoner.