Stig Morten Fløisand, leder Rådet for fysioterapietikk

Mildrid H. Søndbø, eder Rådet for sykepleieetikk

Svein Aarseth, leder Rådet for legeetikk

Våre etikkråd har for første gang hatt en felles samling, og etikk under koronaepidemien ble et viktig tema. Profesjonsetikken er uendret, men utfordringene annerledes. Våre medlemmer har opplevd hvordan epidemien har gitt utfordringer når det gjelder å ivareta de syke, forebygge smittespredning, gi et godt tilbud til de som trenger det, og ikke minst beskytte seg selv mot smitte.

12. mars innførte regjeringen det de kaller «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». I epidemitider er menneskeverdet uendret, men prioriteringene blir annerledes. For at myndighetenes tiltak skal ha tillit, må tiltakene oppleves rettferdige og likeverdige, i størst mulig grad ivareta personlig integritet og frihet, bygge på vitenskapelig grunnlag og stå i rimelig forhold til nytteeffekten. Formålet må være å minimere skade på mennesker og samfunn og redde liv. Epidemitider krever solidaritet. Dugnad er solidaritet i praksis. Alle må med på dugnaden, men for noen, ikke minst helsepersonell er innsatsen langt ut over hva dugnad innebærer.

Manglende fysioterapitilbud rammet pasienter hardt

Fysioterapeuter måtte på kort tid omstille seg til helt nye arbeidsplasser som eksempelvis smittejegere. På sykehusene måtte fysioterapeuter gå i fullt smittevernutstyr, og behandlet i flere måneder andre pasientgrupper enn de pleide. Fysioterapiklinikkene ble stengt i over en måned fra 16. mars. Dette rammet pasientene hardt, særlig pasienter med nevrologiske lidelser, barn, eldre og kronikere. Dette har medført at flere pasienter har fått nedsatt funksjonsnivå, og det er ikke sikkert at de vil komme tilbake til sitt vanlige funksjonsnivå. Noe av dette kan skyldes at pasienter har kommet sent i gang med opptreningen, og/ eller at de har hatt en behandlingspause som har gitt de et funksjonsfall.

Dette bekymrer Rådet for Fysioterapietikk. Videokonsultasjoner når ikke alle og gir ikke tilfredsstillende tilbud. Kommer det en ny koronabølge eller en ny pandemi bør en se på konsekvensene av nedstengingen og vurdere andre tiltak. Rådet for Fysioterapietikk mener at nå har kunnskap og retningslinjer som gjør det lettere å holde Fysioterapiklinikker åpne, ivareta fysioterapeutenes helse og pasientenes behov for behandling.

LES OGSÅ: Johanne (20) fikk slag – koronakrisen truer opptreningen

Utrygge dager for sykepleierne

For sykepleierne ble det også store endringer som følge av covid-19 pandemien. Koronaposter måtte etableres, sykepleiere ble forflyttet til andre avdelinger og mange fikk en mer strevsom turnus.

Sykepleiere er vant til å håndtere ulike typer smitte, og det er klare prosedyrer for bruk av smittevernsutstyr. Det har vært mangel på smittevernutstyr og usikkerhet om leveranser. Dette er kritikkverdig. Involvering av de som jobber i direkte pasientbehandling har vært mangelfull i planlegging av den nødvendige beredskapen. Dette er noe som må følges opp i tiden som kommer.

I Norge hadde vi smittevernsutstyr for noen dager, mens Finland hadde for flere måneder. Det sier seg selv at dette har vært noe av det mest krevende for mange sykepleiere og sykepleierledere å stå i. De ansvarlige i sykehus og kommuner har forholdt seg merkelig tause.

Pårørendes behov er vårt ansvar

Håndheving av smittevernreglene med tanke på besøk på sykehus, boliger og i sykehjem har vært rigide. De ulike, etiske aspektene ved slike tiltak må diskuteres. Behovene for sosial kontakt og besøk av de nærmeste må kunne oppfylles også under en pandemi. Dette kan vi få til samtidig som også smittevernhensyn ivaretas. Sykepleierne har gode yrkesetiske retningslinjer å følge. Det står blant annet at «sykepleieren har ansvar for å yte omsorgsfull hjelp og lindre lidelse».

LES OGSÅ: Nybakt mor: «Å føde under en pandemi var ensomt og overveldende»

Det er behov for en evaluering

Det er flere forhold som nå bør evalueres i alle enheter som har hatt korona-pasienter, eller som har rigget for det. Vi vet alle at den mest presise lærdom er etterpåklokskapen. I lærende organisasjoner griper lederne muligheten.

Legene i sykehus fikk krevende prioriteringsoppgaver, måtte utsette planlagt utredning og behandling. Kunne dette i større grad vært unngått? For noen pasientgrupper, f.eks. ALS-pasientene ble det vanskelig å få til god tverrfaglig oppfølging. For slike pasienter er kontinuitet og personkjennskap viktig. Det man muligens burde gjort var å tviholde mer på kontinuiteten av oppfølgingen av kronikerne, hatt backup-planer for hva man gjør når alt går i «lockdown». Selv om helsetjenesten håndterte den første bølgen med covid-19 ganske bra, ble prisen betalt av mange grupper, deriblant kronikerne. Dette må vi ta lærdom av.

Fastleger måtte omprioritere og arbeide på nye måter med mer telefon- og videokonsultasjon. Fastlegene har også deltatt i bemanning av feberpoliklinikker. Erfaringene fra epidemitiden bør brukes til å planlegge mer hensiktsmessige kontorer og måter å arbeide på slik at pasienter som til daglig har størst behov, kan ivaretas best mulig.

Samfunnsmedisinerne ble viktige. De måtte opprette febermottak, testsentre, organisere smitteoppsporing og ble viktige premissleverandører for kommunal ledelse. Det manglet gode digitale verktøy for dette arbeidet.

Etikkens plass

Helsepersonell må beskyttes mot smitte. Det bør diskuteres om tiltakene rammet noen grupper unødig hardt. Menneskeverdet må ivaretas, bl.a. ved å legge til rette for pårørende-kontakt hos barn, alvorlig syke og døende.

Vaksiner er viktig. Når vaksinene kommer, bør man prioritere de som er mest smitteutsatt: Helsepersonell, og de som er mest sårbare dersom de blir smittet. Norge må også bidra til rettferdig fordeling av vaksiner i verden.

Helse- og omsorgstjenestene skal bygge på forskning, erfaring og med det gi grunnlag for den beste praksis Fysioterapeuter, leger og sykepleiere er tett på det mest sårbare i menneskets liv; sykdom og lidelse. Deres erfaringer må opp og fram nå som epidemien er under relativt god kontroll.

LES MER:

For «Mikkel» (14) var det deilig da skolen stengte. Nå vil han ikke tilbake

Bruk maske eller gå i fengsel – ansiktsmasken har provosert i hundre år

Fryktet skilsmissebølge gjennom korona – nå overrasker tallene