Hegstads uholdbare argumentasjon
LIKEKJØNNET SAMLIV: I Vårt Land 14. november skriver Harald Hegstad at kristen etikk bør akseptere trofaste homofile relasjoner. Begrunnelsen er at et slikt samliv ikke har «påviselige skadevirkninger for dem selv eller omgivelsene». Vi mener argumentasjonen hans er uholdbar.
SAMLIVSETIKK: Når Harald Hegstad mener empiri og erfaring er avgjørende for om noe skal kalles for synd eller ikke, kommer samlivsetikken generelt i spill, mener kronikkforfatterne.
Erlend Berge
Vi vil starte med noen ord om Bibelens betydning for denne debatten. Hegstad skriver at en «etisk ansvarlig bruk av tekstene i samsvar med en helbibelsk forståelse innebærer likevel at man i mange tilfeller må si mer – og noen ganger også noe annet – enn enkelttekster sier».
Vårt utgangspunkt er ikke at det alltid er enkelt å tolke Bibelen. Tekster må leses i lys av hverandre og i lys av Bibelens helhet. Likevel er påstanden om at det «noen ganger» er forsvarlig å «si noe annet» enn bibeltekstene, en nedvurdering av tekstenes autoritet når det bibelske materialet faktisk er entydig.
Etter vår mening legger Hegstad inn noe i tekstene som faktisk ikke står der når han påstår at ordene fra Paulus om homofili bare rammer «nedbrytende» seksuell aktivitet. Realiteten er at disse tekstene ikke befinner seg i et slags bibelsk vakuum. Tvert imot er det en rød tråd i Bibelen – fra skapelsesberetningen til Jesu undervisning – at den eneste rammen for seksuelt samliv er det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne.
Bestill abonnement her
KJØP
