Har sionister egentlig noe de skulle ha sagt?

Mange ledere fra Europa og Midtøsten som tidligere hadde avskrevet planen, har nå gått ut med uttalelser som oppmuntret palestinerne til gripe den enestående muligheten de har fått til å realisere sine drømmer.

Noen husker kanskje en uttalelse av en israelsk utenriksminister på 1960/70- tallet, Abba Eban. Han uttalte etter Yom kippur- krigen og fredsforhandlingene i Geneve i desember 1973: «Palestinerne never miss an opportunity to miss an opportunity for Peace». Historien har senere vist at han hadde rett i sin uttalelse:

Siden 1970-tallet har israelske ledere lagt frem det ene fredsforslag etter det andre for Yasser Arafat og Mahmoud Abbas. Forslagene har hver gang fått samme negative respons, i 2001 i 2005 og i 2008. Avvisningene av fredstilbud avtegner en palestinske holdning, som Abba Eban så treffende karakteriserte etter sine erfaringer med det palestinske lederskapet. Holdningen har senere vært palestinernes strategi etter alle militære oppgjør mot Israel som de har tapt. Når verdenssamfunnet og Israel i etterkant har tilbudt palestinerne, noe lederskapet kaller for «brødsmuler», som kompensasjon for smertelige nederlag, har verken PLO eller PA slått av på minstekravene, som alltid har vært de samme siden første oppgjør med Israel i 1947- 49: «Alt eller ingenting!» Etter katastrofen i mai 1948, 6-dagerskrigen i 1967, og intifadaene noen år senere har palestinerne oppnådd «ingenting», bare minimale landevinninger på «Vestbredden». En palestinsk stat har aldri vært innen rekkevidde på tross av verdenssamfunnets iherdige forsøk på å hjelpe palestinerne med å få til en slik statsdannelse.