Håpet og fellesskapet
Meditasjon og yoga, alternativ livsstil, husmøter og lovsang. Bredden i og oppmerksomheten om kristen trospraksis øker.
I juli skrev jeg en kommentar der jeg ba leserne ta kontakt med meg direkte og skrive på debattplass. Jeg skrev at det for oss som avis er viktig å bidra til refleksjon og impulser om hvordan tro kan praktiseres.
Bredt mangfold. Jeg mente å se en endring i kirken mot en mer kroppslig og mer kollektiv trospraksis. Gjennom sommeren har vi skrevet om forholdet mellom Gud og Mammon, om gudsbegrep og helliggjørelse, kristen musikk og kroppsliggjøringen i kirken. Samtidig har e-poster og leserbrev tikket inn – og flere har grepet fatt i meg for en prat om dette. Jeg må takke for en varm og raus respons. Jeg skal si litt om hva tilbakemeldingen er, men først har jeg lyst til å si noe om hvem som lar høre fra seg: Et bredt mangfold. Kvinner og menn, unge som gamle. Og hele det teologiske spekteret, hele kirkelandskapet.
Jeg merket meg spesielt én samtale med en sentral kirketopp som mente oppmerksomheten om trospraksis springer ut av et behov blant kristne for å ta tak i kjernen igjen. Både fordi strid i kirken har fjernet alle fra det som samler. Og fordi det er store oppgaver som venter: Hele kristenheten utfordres av frafallet i kirken, av sekulariseringen.
