Google: Din kampsak allerede kjøpt av Arbeiderpartiet?

Parallelt med den storstilte utviklingen av A-pressen, med oppkjøp av Edda media og med dette utallige aviser, har Arbeiderpartiet og LO innarbeidede rutiner for saksprofilering og offensive mediestrategier - særlig mot nettbasserte, digitale medier, som burde gi grunnlag både for bekymringer og ikke minst prinsippdiskusjoner foran et viktig stortingsvalg. Media-Norge er i stadig forandring, og bare et raskt blikk på hvem som i dag sitter ved spakene, både som representant for eierne og ansvarlige redaktører avslører en klar politisk tendens. Det er en av de store gåtene i vår samtidig hvorfor så få er opptatt av dette fenomenet. Det er naturligvis ikke likegyldig hvem som er de fremste opinionsdannerne i dette landet, og etter hvert så samkjørte og mektige at de tidvis er i stand til å sette dagsordenfunksjoner langt over hodene på våre folkevalgte politikere.

Historiske linjer forteller oss at A-pressen i sin tid ble utviklet av det som kalles arbeiderbevegelsen, ut fra ideologiske motiver. Riktignok uten at arbeiderne fremstår som spesielt synlig for oss i dag. Selv om navnet nå har blitt «Amedia» forandrer det ikke på særlig på politiske rammer og plattform i A-pressen, i et voksende konglomerat av mediehus og ikke minst aviser.

Det Amedia (enda) ikke eier, der sitter det ofte og gjerne en redaktør med begge bena i Arbeiderpartiet eller i partier mer ut på venstresiden i norsk politikk. Om du skulle føle at dette er satt noe på spissen, sjekk selv! Tidligere partiorganer har også gjennomgått navneskifte, gjerne slik at begrepet “arbeider” nå er borte.