Gjester i hjemlandets kirke
SALMER PÅ SAMISK: Fra nå av må kirkegjengere som synger på norsk og kirkegjengere som synger på samisk og kvensk få gjøre det i samme gudstjeneste – samtidig.
SALMER PÅ SAMISK: «De aller fleste av landets samer opplever at dersom de kommer til en gudstjeneste er det ingen samiske salmebøker der» skriver Kristian Paulsen. På bildet spiller Paulsen opp til samisk salmesang i Tromsø domkirke.
Lars Åke Andersen
De aller fleste av landets samer opplever at dersom de kommer til en gudstjeneste er det ingen samiske salmebøker der. For meg er dette en bekreftelse på at vi er i år null etter sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og et åpenbart eksempel på at samene i Den norske kirke er fornorsket og kolonisert. Vi som jobber i det åndelige regimentet må nå tenke enda bredere om hvordan vi kan forkynne evangeliet på folkespråkene våre. Med noen enkle grep kan vi gjøre en stor forskjell og løfte samtalen om forsoning noen steg videre.
Lange tradisjoner, lite handling
Samisk salmesang har en lang historie og samisk salmediktning har vært representert ved blant annet bibeloversetteren og pioneren Lars Hætta. Til tross for dette har våre musikktradisjoner vært så og si fraværende i Den norske kirke. I det nordsamiske området har vi for eksempel hatt salmebøker på nordsamisk lenge før den første offisielle norske salmeboka kom ut i 1869.
