Gjennombruddet i Midtøsten bør også Norge utnytte

Nyhetsbildet fra Midtøsten preges dessverre fremdeles av krig, konflikter og kriser. Innsats for konfliktløsning og samarbeid er viktig både humanitært og sikkerhetspolitisk. President Biden vil nå velge sin Midtøsten-strategi – og som medlem av FNs sikkerhetsråd må Norge ta stilling.

Feil påstand om Israel

Noen har utpekt konflikten mellom Israel og palestinerne som «alle konflikters mor». Dette er historisk feil, som så mange andre påstander i Midtøsten-debatten. Skulle det utpekes en «mor», måtte det være den arabisk-persiske konflikten. Den går mer enn to tusen år tilbake i tid.

Dagens nådeløse konflikt i Jemen er ofte kalt verdens verste humanitære katastrofe. Der støtter Saudi-Arabia et truet regime og Iran (tidligere Persia) støtter Houthi-militsen. Etter vel seks års krig er over 100.000 drept, og trolig er mer enn 85.000 døde av hungersnød i krigens kjølvann.

De største og dødeligste konfliktene i Midtøsten har altså ikke hatt noen tilknytning til Israel, men skyldes strid mellom det «persiske» og Iran og arabiske krigsmakter som Irak og Saudi-Arabia. Denne striden er delvis koblet til en lang tids feide mellom de to religiøse hovedretningene innen islam; de aller fleste arabiske stater domineres av sunni-islam, mens Iran er hovedsete for sjia-islam. Andre interessekonflikter er nok viktigere, som rivalisering om regional makt, kontroll over oljen, regimetrygging, osv.

Kampen om Islam

De siste tiårene har en annen religiøs strid innen islam gitt opphav til dødelig konflikt. Ekstreme sunni-islamister er fylt av hat mot moderne, vestlig innflytelse og de vil gjennom hellig krig bygge et kalifat som gjenskaper Islams renhet og storhetstid.

«Den islamske staten i Irak og Levanten» (forkortet til ISIL eller IS) er et utslag av slik tenkning. I 2014 klarte de å erobre makten i de vestlige, sunni-dominerte deler av Irak og deler av Syria. Deres herjinger og den militære kampen for å knuse deres terrorvelde, har resultert i massiv død og lidelse.

Det arabiske folkeopprøret som startet i 2011 var en annen protest mot de gamle og autoritære regimene som har gjort den arabiske verden til en historisk bakevje. Fattigdom, fortvilelse og frustrasjon drev fram folkeopprøret, men de manglet statlige institusjoner og demokratiske partistrukturer som kunne omsette kravene til reformer som ledet til mer velstand, mer frihet og mer demokrati. Der regimene falt eller vaklet, åpnet det seg ofte et maktvakuum som væpnede islamister prøvde å fylle. I stedet for en arabisk vår ble det kald vinter for mange.

Negativ særbehandling av Israel

Etter 1948 har arabiske og islamske organisasjoner ført en heftig kamp mot staten Israel. Det har skjedd i form kriger mot Israel, støtte til væpnede militsgrupper og ved en systematisk, negativ særbehandling av Israel i media og FN-fora. Mobiliseringen mot en ytre fiende, Israel, har dempet søkelyset på diktatur, undertrykkelse, konflikter og underutvikling i egne land.

Staten Israel ble opprettet i 1948 med folkerettslig fødselshjelp fra FN. Israel overlevde flere kriger hvor det stod om staten eksistens. Våpenhviler kom, men ingen fred. Det gikk over 30 år før Israel fikk sin første fredsavtale. Den ble inngått med Egypt, og 15 år seinere kom fredsavtalen med Jordan. Den gjensidige anerkjennelse uteble med de fleste nabostatene i Midtøsten og Nord-Afrika.

Fra konflikt til samarbeid?

Sist høst skjedde et gjennombrudd. Det kalles Abraham-avtalene, der de arabiske Emiratene, Bahrain, Sudan og Marokko etablerte normale forbindelser med Israel.

Kan dette bli starten på en ny epoke, med mer samarbeid og mindre konflikt mellom Israel og nabostatene? Kanskje, men den israelsk-palestinske konflikten er fortsatt uløst. Den må ikke bli glemt. Israel godtok i 1948 FNs delingsplan og har siden støttet forhandlinger om en tostatsløsning. PLO nektet i årtier og Hamas nekter fortsatt å godta Israels eksistens gjennom en varig fredsavtale. Motkreftene er fortsatt sterke, og den politiske situasjonen uforutsigbar på begge sider.

Jo Biden har overtatt som president i et USA som Donald Trump etterlot seg i en dobbel krisetilstand, preget av en indre politisk krise og en koronakrise med mer enn 400.000 døde. Opprydning på hjemmebane vil derfor stå øverst på dagsordenen, men som USAs president må han også håndtere internasjonale utfordringer. Biden bør få internasjonal støtte til å restarte fredsforhandlingene i Midtøsten.

Midtøsten fortjener fred

De neste to årene er Norge medlem at FNs sikkerhetsråd. Konflikten mellom Israel og palestinerne er regelmessig tema i Sikkerhetsrådet. Der må Norge delta aktivt og bruke våre diplomatiske krefter til å styrke arbeidet for en varig fredsløsning.

Både jødene, muslimene og de kristne og andre minoriteter som lever i området, fortjener fred. Det ville gi håp om en bedre framtid for dem og kommende generasjoner. Og finner de veien til fred, kan det inspirere til løsning av andre alvorlige konflikter som hindrer utvikling i det større Midtøsten.